Utforsk våre produksjoner og se hva som skjer!

Gå til kommune eller skole

DKS - Trøndelag

Trøndelag

Postadresse: Trøndelag fylkeskommune v/DKS, Postboks 2567, 7735 Steinkjer

Besøksadresse: Fylkets Hus, Erling Skakkesgate 14 (i Trondheim), Fylkets Hus, Seilmakergata 2 (i Steinkjer), 7725 Steinkjer

Telefon: 74 17 40 00

E-post:dks@trondelagfylke.no

Kontaktperson:Trøndelag fylkeskommune er operatør for Den kulturelle skolesekken i regionen på oppdrag fra staten v/Kulturtanken. Les mer på kulturtanken.no 

Antall produksjoner: 76

  • Alle
  • Barnehage
  • Grunnskole
  • VGS

1 1/2 (Oddmann Productions)

Scenekunst, Trinn: 1-7
Dukkemannen Antero starter på nytt i et tomrom. Der kan han være akkurat den han er, og det blir ikke noe bråk. Men han trenger noen å danse med! Et par sjongleringsballer kanskje? Eller en kjæreste?
1 ½ er en underfundig forestilling om ensomhet. Vi møter dukkemannen Antero som ønsker å starte på nytt. Han vil skape seg en tilværelse der han har full oversikt og kontroll - hvor ingen bryr seg eller lager bråk. Men Antero utfordres av en snikende ensomhet. En annen stemme dukker opp. Snakker han med seg selv? Holder han på å bli sprø? Eller finnes det virkelig noen der som vil møte ham? 
Forestillingens styrke er originaliteten, illusjonen og budskapet. Dukken er en akrobatisk tilstand, hvor gjennomføringen av figuren, illusjonen og dukkeføringen er et sirkusnummer i seg selv. Frida Odden Brinkmann er sjonglør og sirkusartist, og med 1 ½ forener hun figurteater og nysirkus i en forunderlig soloforestilling for både store og små.


Almir og Puffene

Musikk, Trinn: 1-7
Almir vokste opp under den Jugoslaviske borgerkrigen i byen Tuzla, som nå ligger i det nord-østlige Bosnia-Herzegovina. Det var her han fikk sitt første trekkspill, det var her han lekte gjemsel med også her han måtte løpe i dekning for krigens stygge vesen.
Almir og Puffene handler om denne oppveksten; en liten gutt med trekkspill som løp opp og ned trappene og inn dørene til venner og familie i blokkene der de bodde. Almir gjenskaper dette ved å skape den samme nabolaget med trekkspillet sitt -  opp og ned, gjennom dører som knirker, mørke kjellere, spennende loft med trekkfulle lyder, glede og barnelatter med store smil og krokodilletårer. Det er denne verdenen Almir tar oss med til. 

Om verket: Almir og puffene er en nyskapende konsertproduksjon med bosnisk komponist og akkordeonist Almir Meskovic for målgruppen 6-12 år. Repertoaret er nyskrevet samtidsmusikk av Almir Meskovic som tar for seg hans to sterkeste sider; bosnisk sevdah musikk og samtidsmusikk for trekkspill hvor Sofia Gubaidulina og Arne Nordheim har sterk innflytelse. Verket inneholder også elementer av gjentagelse ved hjelp av diverse loopepedaler og andre miditriggede pedaler. Dette er for å skape en fornemmelse av et ensemble og for å utnytte trekkspillets fulle potensiale også med hensyn til rytme.

Antifestkomiteen

Litteratur, Trinn: 5-7
Antifestkomiteen er den første boka i tegneserien om Drittungene. De fire, Katti, Pølsa, Søla og Gregor, er de mest upopulære i klassen, de som aldri får være med. Når Amanda, klassens ledestjerne, skal arrangere sommerfest, blir ikke firkløveret invitert. Det vil de selvsagt ikke ha noe av, så de danner en Antifestkomité for å ødelegge festen.Bjørn Ingvaldsen viser en powerpointpresentasjon der han forteller om hvordan en tegneserie blir til, fra idé, til manus og instruksjoner, til skisser og til ferdig bok, han forteller om samarbeidet mellom tegner og forfatter og om hvordan en historie blir utviklet til en fortelling som havner i ei bok. Og det blir anledning til å stille spørsmål.

Arven

Film, Trinn: 5-7
Arven er en serie på fire korte filmer som tar for seg håndverksyrker som er i ferd med å forsvinne fra vår tid - vi snakker ofte om dem som "døende yrker". Serien ønsker å gi oppmerksomhet til disse yrkene, som har vært viktige kultur- og tradisjonsbærere i vårt samfunn. Kanskje kan også det å se at disse yrkene utøves, få oss til å tenke over den tiden vi lever i nå, som ofte er en stor kontrast til de døende yrkers verdier og produksjonsmåter. Fokuset sette påmanuelt arbeid, opplæring gjennom flere generasjoner, egen erfaring og lang øvelse. Dette står i en sterk kontrast til hurtig masseproduksjon. 
Når håndtverksyrkene blir borte, så er det ikke bare sånn at vi ikke får laget produktene - vi har heller ingen som kan reparere de som allerede finnes. Viktige kulturskatter kan komme til å forfalle og forsvinne.
Arven retter fokuset mot de døende yrkene, som en måte å ta vare på kulturarven og vår felles historie på. Samtidig settes også vårt eget samfunn og vår måte å leve på i et litt annerledes lys. 

Balkan Brasserie

Musikk, Trinn: 1-7
Det koker på Brass-kjøkkenet!
Dagens meny er langkokt trompet med trommetrioler og rødløksmarinerte pølsehorn, dampet i en trekkspillsydende magedans med hylende grevling-sousafon. For en appetittvekkende musikk! Hva er det beste en pølsehornspiller liker å spise? Når legger egentlig trekkspillere seg? Og går det an å tygge tyggegummi og synge veldig fort samtidig?
På Brass-kjøkkenet har det sydet og ulmet over lengre tid og snart sprekker hemmeligheten i stortromma, men før det skjer rekker vi en tur til Hellas. Der kjenner vi magene rumle av grevlingsult og magedans. En magisk vuggesang får de voksne til å sovne, noe helt annet skjer med barna. Godt de voksne sover!
Møt opp på Brass-kjøkkenet når musikalske retter serveres og hemmeligheter sprekker.Brasseriet med utgangspunkt i balkansk brass-tradisjon, populært kalt Truba (trumpet) spiller vi melodier både fra romani-kulturen spesielt, men også trad. melodier fra hele det utvidete Balkan. 

Bare Fjas og Blågras

Musikk, Trinn: 1-7
Øyvind, Hans Martin og Fritz har alltid vært glad i barnesanger. Helt siden de var små gutter har de kunnet disse sangene. Men det er ikke det eneste disse gutta er opptatt av. De er også veldig glad i å spille musikk fra den amerikanske landsbygda, også kalt «cowboymusikk» eller «bluegrass». Dette bringer minnene tilbake til da de vokste opp på den norske landsbygda blant ku og høy, vekk fra by og støy. Så, plutselig en dag fikk de en god idé: Kanskje det er mulig å spille barnesanger på cowboyvis?
Med fem instrumenter, tilsammen 27 strenger og trestemt sang tar Bare Fjas og Blågras deg med til landsbygda for å spille låter du kanskje har hørt før - slik en cowboy ville gjort det!

Bare spille ball V21

Litteratur, Trinn: 8-10
I romanene "Bare spille ball" (2018) og "Alene gjennom" (vår 2020) står den 16 år gamle hovedpersonen Fredrik foran en del tøffe valg både i livet og fotballkarrieren. Med utgangspunkt i hans liv formidler Michael Stilson om viktigheten av å utvikle et språk til å forstå verden rundt oss, men også til å skape den.  I møte med trenere, ledere, foreldre, kompiser og alle andre som mener noe om hvem vi er, hvilken verdi vi har og hvilke valg vi bør ta, er språket vårt viktigste verktøy til å stå i disse valgene.  Foredraget tar utgangspunkt i fotball, men er like relevant for de som ikke liker fotball.

Med utgangspunkt i romanene "Bare spille ball" og "Alene gjennom" består dette foredraget en stor del av historiefortelling fra en middelmådig fotballkarriere og en forfatterdrøm bremset av forlagsredaktører som ikke lot seg overbevise. Publikum får være med når et ungt menneske som bygger selvfølelsen basert på andres aksept oppdager at språket er et verktøy til å ikke bare forstå verden, men også til å skape den. Og i den prosessen oppstår en helt annen selvfølelse, verden endrer seg, uavhengig av andres blikk.
Litteraturen som inngang til språk og livsmestring er vesentlig i formidlingen, og det er tematikken i bøkene "Bare spille ball" og "Alene gjennom" som er sentrale. Blant annet handler bøkene om ensomhet, ambisjoner, glede og det å tørre å stå for noe i møte med alle de som ønsker å påvirke deg.Foredraget kan fint knyttes til flere av de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, spesielt folkehelse og livsmestring, men også demokrati og medborgerskap. Hvordan finner man egentlig stemmen sin som ung voksen? Foredraget forsøker å bidra til en forståelse for hvordan litteratur kan være en inngang til å forstå våre egne liv.Det er åpning for samtale/diskusjon/spørsmål fra publikum i etterkant
Om debutboka Bare spille ballBoka handler om å elske fotball, men å ikke være forberedt på de harde realitetene. Den handler om å prøve å glemme en jente, og å klare seg uten en far. Og den handler om å vinne – uten å miste seg selv.Fredrik står foran sitt livs viktigste kamp. Bare han herjer på kanten som vanlig er proffdrømmen innen rekkevidde. Men de siste dagene før finalen forandrer alt seg.Bare spille ball fikk Uprisen 2019. Den ble også nominert til Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) sin debutantpris Trollkrittet for 2019. Jurymedlem for Trollkrittet, Charlotte Glaser Munch, sier blant annet om boka:"Stilson holder leserne på tærne hele historien igjennom. Dette er spennende og gjenkjennelig for alle. I tillegg er Bare spille ball sportslig uten å bli intern. Selv om fotballtermer brukes her og der, er det ingenting som forstyrrer den uvitende, samtidig som den vitende kan glede seg."
Oppfølgeren Alene Gjennom har fått strålende anmeldelser og er valgt ut til å bli med i årets tXt-aksjon (www.txt.no)

Dampmaskina

Kulturarv, Trinn: 5-7
Elevene får gjennom denne workshopen innblikk i hvilken teknologisk revolusjon dampmaskina innebar – en teknologisk revolusjon som ledet til en industriell og sosial revolusjon.Produksjonen henter inspirasjon fra programmet «Fysikk på roterommet». Vi ser på hvilken kraft damp representerer, og hvordan denne blir utnyttet i dampmaskina. Elevene får prøve en dampmaskinmodell. De varmer opp vannet ved å sette fyr på en tennbrikett og ser så hvordan kraft overføres via reimer og akslinger, som i dampsagbrukene.

DE DØDE SER DEG – I overvåkingens tidsalder

Litteratur, Trinn: 8-10
Hva er et overvåkingssamfunn? Lever vi i et overvåkingssamfunn?

Om produksjonen:
Med utgangspunkt i ungdomsromanen De døde ser deg, drøfter forfatteren dette samfunnsaktuelle temaet. Fra hvordan overvåking har blitt behandlet i litteratur og film (bl.a. George Orwells 1984), via historiske eksempler på overvåking – også i nyere tid, til mer gjenkjennelige eksempler fra ungdommens hverdag som nett og sosiale medier. Overvåkingssamfunnet er et brennhett tema, ikke minst for den oppvoksende generasjon. Gjennom det kunstneriske innholdet, det vil si høytlesing fra boken, ønsker forfatteren at elevene skal bli obs på sin egen samtid, og hva overvåking betyr i dagens samfunn. Kanskje se verden gjennom andre, mer kritiske, øyne.

Forfatteren forteller også om hvordan han jobber, inspirasjonskilder og om idéprosessen som ligger bak arbeidet med å skrive bøker for barn og ungdom. Et lærerikt innblikk i forfatterprosessen.
Om boka:
De døde ser deg (Cappelen Damm, 2017) er en futuristisk, overnaturlig thriller som handler om overvåkningssamfunnet og privatliv i den digitale hverdagen. Liv er en nekromantiker, en som kan mane fram spøkelser. En dag blir hun og en gruppe ungdommer kidnappet av den unge gründeren Everest Brox, mannen bak nettsamfunnet Oculink. Han ønsker å bruke spøkelser som spioner, og på den måten samle informasjon om alt og alle.

Den lille helten & Den lille helten og kattekidnapperen DIGITAL PRODUKSJON

Litteratur, Trinn: 1-4
Skal jeg lese for dere? Digital lesestund for 1.-4. trinn - for DKS i koronatid - med forfatter og illustratør Nina E. Grøntvedt.

Bli kjent med lillesøster Karin, som ikke får være med, men som spør likevel. For sikkerhets skyld. Nina har muligens litt dårlig samvittighet for at hun ikke alltid var verdens greieste storesøster. Hun har skrevet og tegnet to bøker om Karin, den tøffe, standhaftige og modige lillesøstera si. I Den lille helten blir ungene jaget av illsinte okser og i Den lille helten og kattekidnapperen må de redde katten sin, som blir kidnappet! Skumle saker, med andre ord.  

Og får Karin bli med å leke til slutt?  

To lesestunder på henholdsvis ca 8 og 19 minutter er filmatisert. 
Sammen med regissør Elisabeth Matheson og filmfotograf Øystein Moe i Helmet Films & Visual Effects har Nina E. Grøntvedt lagd to filmer hvor hun formidler to av bildebøkene sine, bøker som passer for 1.-4. trinn. Bøkene heter Den lille helten og Den lille helten og kattekidnapperen og handler om lillesøstera hennes, Karin. Filmene har innslag av animasjon laget av Ida Rotli. Det er komponert musikk til filmene av Marthe Belsvik Stavrum. Filmene er finansiert av Trøndelag fylkeskommune og SpareBank 1 SMN.
Link til nedlastbar Vimeo-link og passord sendes til den enkelte skole. VIKTIG: Det forutsettes at skolene ikke viser filmene til andre enn de som får tilbudet, dvs. skolens 1.-4. trinn skoleåret 2020-21. To uker etter at filmene er lastet ned skal alle nedlastinger slettes og det skal sendes en skriftlig bekreftelse per e-post til Nina E. Grøntvedt om at dette er gjort. Dette har med rettigheter og rettighetshavere å gjøre, både i forbindelse med selve filmene og musikken i dem.

DUO Sara og Ole

Musikk, Trinn: 5-7
BRA, BEDRE, BEST. Heia den som øver mest!
Skal du bli skikkelig god i noe, må du øve eller trene mye. Uansett om du vil bli god i fotball, dataspill, eller i et instrument. Og når du har blitt ordentlig god, må du allikevel øve eller trene enda mer.Se nytt publikumsoppsett. 
Sara spiller fiolin og Ole spiller piano. De er begge superflinke til å spille på instrumentene sine, men de må likevel øve når de vil lære seg nye stykker eller skal spille en konsert. Og akkurat som du sikkert synes det av og til kan være kjedelig å øve, sånn kan det være kjedelig for Sara og Ole også – selv om de er både voksne og blant de beste på sine instrumenter. Men det som gjør at man likevel fortsetter å øve, er at det jo er så deilig når man endelig får det til!
Det synes både Sara og Ole, og gleder seg til å vise hva de kan når de kommer til din skole for å spille konsert!

Dyras beste sjekketriks

Litteratur, Trinn: 5-7
Det er ikke alltid lett å skaffe seg en kjæreste, og hvordan i all verden skal man egentlig gå fram for å sjekke og flørte? Kanskje vi kan få noen tips fra de som er skikkelig gode på det, og som ikke blir flaue en gang; nemlig dyra! Visste du at mohairgeita sitt beste sjekketriks er å tisse seg selv i fjeset? At edderkopper sjarmerer damene med musikk og heftige rytmer? Eller at pingviner frir med småstein? Malin Hellebø, kjent fra Dyrevenn på NRK Super, og illustratør og forfatter Camilla Kuhn har laget en bok om det hele, og nå kommer Malin for å fortelle, lese og kanskje til og med synge litt om de spennende og rare metodene dyr har for å finne seg en make.
Kanskje finnes det noen triks vi mennesker kan bruke også? Og ikke minst; triks vi mennesker kanskje helst bør la være å bruke. Forestillingen og boka kan være fine utgangspunkt for samtaler med elevene om hva sjekking, paring, flørting og tiltrekning er, og temaene berøres på en morsom og likefrem måte.

Eventyrlig rettssak

Kulturarv, Trinn: 3-4
Hva: Snøhvit saksøker dronninga over kongeriket for å ha spredd private bilder av henne på internett. Elevene gjennomfører rettssaken gjennom et rollespill. Alle får hver sin rolle som dommer, aktor osv, hvert sitt kostyme og manus.
Hvorfor: Tre av fire barn mellom 9 - 12 år bruker Snapchat, og bilder kommer på avveie. Det er viktig å komme inn tidlig, og på en måte som appellerer. Gjennom lek lærer de hva som er straffbart, og hva en rettssak er.
Hvor: Skolebesøk, eller i autentiske omgivelser i en lokal rettssal.

Fendelhorgens flokk (Robsrud & DeaN)

Scenekunst, Trinn: 1-VG3 og voksne
En løssluppen forestilling med en skuespiller, en amerikakoffert, en dusj og flere dukker. Dere kan vente dere en forestilling med masse komikk, intrikate forviklinger, deltagende barn og en god porsjon scenemagi.
Det starter ikke godt. Uno, som bor i en koffert, står i dusjen når publikum kommer inn og han oppdager de ikke før han er ferdig med morgenvasken. Etter å ha summet seg, klarer han til slutt å fremføre eventyret: Den Foruroligende Forhistorien Til Den Forferdelige Fortellingen Om Fiolinspilleren Finagel Og Hans Redselsfulle Reise Gjennom Det Dype Berg Til Sølvkongens Skinnende Silverslott, Som Skildrer Det Selsomme Sagnet Om Selveste Silverdalskongen Og Sølve Den Sæle Hans Sønn, Og Den Striden De Stred Mot Den Forhatte Flokken Av Fendelhorgformede Fryktens Figurer I: Slaget om Silverdalen!
Men det er ikke lett å være alene på scenen. Spesielt når dukkene ikke alltid er enig med dukkespilleren om hva som skal skje...

Filter

Musikk, Trinn: 8-10
«Filter»
«Filter» er et møte mellom klassisk musikk, lys og bilder. I sin søken etter nye måter å formidle kammermusikk på har trioen Pocus slått seg sammen med lysdesigner og -kunstner Tor Ditlevsen. Sammen går de inn for å skape magi i møtepunktet mellom lyd, lys og bilder.
Med «Filter» utfordrer vi ungdommene til å sette ord på musikkopplevelsen. Hvordan kan man beskrive musikk utover «bra» eller «dårlig» og «fint» eller «stygt»? Hvilke følelser kan musikken vekke i oss? Hvordan kan den engasjere oss? Har musikk skrevet i en klassisk kammermusikktradisjon evnen til å overraske unge lyttere i 2021? Hvordan påvirker de visuelle  inntrykkene vår opplevelse av musikk? Kan lys og bilder bokstavelig talt farge vår lytteropplevelse?Disse spørsmålene utgjør kjernen i “Filter” - en konsertproduksjon som vil få elevene til å reflektere over musikken, og skape nye, annerledes og sterkere lytteropplevelser.

Flukten over grensen

Film, Trinn: 5-7
Det er desember 1942. Fire barn er på flukt fra nazistene. Målet er Sverige. Sarah og Daniel er jøder og skal sendes ut av landet. De har gjemt seg i kjelleren til Otto og Gerdas familie, men nå er de oppdaget og foreldrene arrestert. Otto og Gerda bestemmer seg for å hjelpe sine nye venner videre. Det blir en flukt på liv og død. Heldigvis møter de gode hjelpere underveis. Men hvem kan de egentlig stole på? 
Suksessforfatter Maja Lunde har selv skrevet manus til Flukten over grensen. Filmen er basert på hennes prisvinnende bok fra 2012 og er spennende, rørende og tankevekkende historie basert på historiske hendelser.Vi har fått fortalt historiene igjen og igjen, på film, bøker i aviser, men alltid for voksne. Endelig kommer en film fra krigen for hele familien, fortalt fra barns perspektiv. Flukten over grensen er en spenningsfilm om frykt, tillit og vennskap, og om stort mot hos små mennesker. Filmen har relevans til i dag, og kan brukes til å diskutere historien samt trekken parralleller til i dag. Den er spesielt aktuell i forbindelse med frigjøringsjubileet i 2020 og vi håper derfor så mange som mulig ser filmen ila. høstsemesteret (selv om den er tilgjengelig også i vårsemesteret). 
Skolekontaktene får tilsendt DVD eller BluRay. Det kommer mail fra maribak@trondelagfylke.no som må besvares med spørsmål om skolen vil ha DVD eller BluRay tilsendt.

Fritt fram

Annet, Trinn: 1-4
"Hvordan ser verden ut når vi står opp ned? Kan man bli for gammel for å leke? Hva gjør jeg når jeg ikke får være med i leken? Hva gjør Mari og Mikael når Tamar finner på egne regler? Har du noen gang tenkt på hvor mye du klarer å løfte? Eller kanskje hvor mye vi kan klare å løfte sammen?"I Fritt fram vil du få møte tre utøvende kunstnere, Tamar, Mari og Mikael. Tre kropper i fri akrobatisk utfoldelse, utfordrer både hverandre, rammene og reglene til kjente barneleker. De skaper lek som kan fortsette i det uendelige.Her skal det prøves, feiles og prøves på nytt. Hva om én ikke får lov til å tråkke på gulvet og en annen kun kan stå på hendene? Hvordan kan de samarbeide? Sammen må de finne ut hvorfor og hvordan de skal forholde seg til leken og dens regler, og ikke minst gleden og sårbarheten leken skaper.Publikum inviteres til å leke med. Finnes det grenser for vår kroppslige utfoldelse? Hva får deg til å føle deg inkludert i leken? Hvordan oppleves det når dine ideer ikke blir lyttet til?

Froskebobler

Kunstarter i samspill, Trinn: 1-4
Froskebobler er en leken og undrende, interaktiv, visuell og auditiv performance. Tematikken er havet, og kan ansees som en invitasjon inn i miljødebatten, da store deler av scenografien består av bobleplast og mikroplast.  Vakker videokunst, Suggerende soundscapes og svingende syntriff drar oss inn og ut av Froskens fantasi og tankerekker, og tilbake til hverdagen der alt er ensomt. Det er bare mot slutten, da frosken oppdager at hun kan bruke sine venner til å hjelpe seg med å rydde bort all plasten, at ensomheten opphører, og samhold og felleskap blir til. Til slutt ender froskens verden i en vill disko der gleden over å hjelpe hverandre er til å ta å føle på.
Lydlandskapet og musikken er spesialskrevet av Marianne Stranger og fremføres live. 

Geitbåten DIGITAL PRODUKSJON

Kulturarv, Trinn: 5-VG3
Geitbåten er ein spennande dokumentar som gjev innblikk i livet til den unge båtbyggjaren Hallvard. Vi blir teke med i prosessen med å byggje ein geitbåt, på sosialt samvær med vener, og ikkje minst blir vi teke med på seglinga av den fantastiske båten.
Del 1: Filmen GeitbåtenI denne filmen møter vi den unge båtbyggjaren Hallvard, som er den einaste som byggjer geitbåtar aktivt i dag. Om han lurer på noko, må han studere båtane i museet for å få svar, eller spørje bestefar Jon. Det er bestefar Jon som har lært Hallvard å byggje geitbåt. Dei to trivst godt i lag, og Hallvard meiner bestefar har ein eigen «bestefarpedagogikk».Både bestefar Jon Godal og den unge båtbyggjaren Hallvard Heide er tilknytta Geitbåtmuseet i Heim kommune. Geitbåtmuseet har ei utviklings- og produksjonsavdeling som heiter Husasnotra, og det er der Hallvard byggjer geitbåtar. Geitbåten er ein av dei mest opprinnelege båtkonstruksjonane i Noreg. Desse båtane liknar i struktur til dømes Gokstadskipet. Geitbåten vart tradisjonelt bygd og bruka i Romsdalen, på Nordmøre og i den i sørvestlege delen av Trøndelag. Denne båten har hatt stor betydning for utvikling av tradisjonsbåtar i Noreg. Geitbåten syner at det er mogleg for unge folk å halde på med tradisjonshandtverk, slik Hallvard gjer. Filmen gjev sjåaren innføring i kva ein geitbåt er, så vel som glimt inn i det å byggje og segle geitbåten. Del 2:Hallvard har laga ei sløydoppgåve som elevane kan gjere etter at dei har sett filmen. Det er lagt ved ei skildring av oppgåva, og i denne fins ei lenke til ein instruksjonsvideo kor Hallvard syner korleis oppgåva kan utførast. Sløydoppgåva handlar om å gå ut i skogen, finne emne og å lage ein knagg. Dette er ei oppgåva elevane kan gjere på skolen i lag med sløydlæraren.  Filmane kan streamast eller lastast ned frå vimeo - link til filmane og passord sendas den enkelte skule. NB: Skulene kan ikkje vise filmane til andre enn dei som får tilbodet, skuleåret 2020-21. To veker etter at Geitbåten er lasta ned skal alle nedlastingar slettast og det skal sendast ei skriftleg stadfesting pr e-post til Jonathan Kalvik Gorton - jonathan.kalvik.gorton@nordmore.museum.no - om at dette er gjort. Dette har med rettigheiter og eigedom til verket å gjere. 

Gutten som ble hele Norges Olav den hellige

Kulturarv, Trinn: 1-4
En fortellerstund om Olav Haraldsons liv med utgangspunkt i gutten Olav, som vokste opp i en brytningstid mellom den gamle troen og den nye, mellom vikingtida og middelalderen. Med utgangspunkt i elevenes verden, finner vi ut hvordan det var å leve da Olav var liten gutt. gjennom fortellinger og rollespill hører vi hva han opplevde på sine reiser fra han var 12 år. Og at han til slutt kom tilbake til Norge og ble konge. Men hvorfor snakker vi om Olav i dag, når han var konge for 1000 år siden?

hai! - Fortellerstund om hai

Litteratur, Trinn: 1-4
Hvem er den skumleste jegeren i havet?10 av 10 ganger vil barn svare haien. Marinbiolog og forfatter Henning Røed holder en fortellerstund og presenterer sin nye bok om beistene med de skarpe tennene. Her kan du få høre og lære mange nye, og kanskje overraskende ting om haiene. Haiene har eksistert siden før dinosaurene, og de overlevde også det som drepte dem.Å spørre om haier er farlige, er litt som å spørre om hunder er farlige. De fleste hunderaser er blant de koseligste kjæledyrene vi har, mens andre kan være farlige selv for eierne. Mange haiarter er kjent for sine skarpe tenner og kan ofte virke skremmende. Andre haier er så ufarlige at dykkere liker å svømme sammen med dem og til og med leke med dem. Henning vil vise frem en rekke haifoto. Han liker å stille spørsmål og liker også å få spørsmål tilbake. Han prøver å svare på alle mulige slags spørsmål om haier. Hvis det er tid nok vil han også prøve å svare på spørsmål om andre arter som lever i havet.

Helt Grønn

Film, Trinn: 5-7
Den romantiske action/sci-fi-komedien "Helt Grønn", innspilt i Norge, skal opp på kino. For en gang for alle å sette Norge på verdens filmkart, må denne traileren virkelig treffe publikum.
I løpet av to skoletimer skal elevene lage sin egen filmtrailer for en tenkt kinofilm, og det er elevene selv som skal spille hovedrollene! Opptak av elevene gjøres foran en grønnskjerm. Den grønne bakgrunnen blir siden fjernet digitalt, og bildet av skuespilleren blir limt over en ferdiglaget bakgrunn. Her ser man handling fra filmen i en digitalt generert scenografi - og vips, elevene er tilstede der det skjer - med teleportering, stjernekrig og halsbrekkende redningsaksjoner.
Elevene får en involverende innføring av hvordan spesialeffekter og animasjon brukes i film. Kurset trenger ingen forkunnskaper. Gjennom en leken presentasjon, får elevene innblikk i en filmproduksjons ulike deler, fra opptak til redigering og lydlegging.

Helt Grønn og Helt Blank

Film, Trinn: 5-7
Den romantiske action/sci-fi-komedien "Helt Grønn", innspilt i Norge, skal opp på kino. For en gang for alle å sette Norge på verdens filmkart, må denne traileren virkelig treffe publikum.
DEL 1: "Helt Grønn"Her får elevene lage sin egen filmtrailer for en tenkt kinofilm, og det er elevene selv som skal spille hovedrollene! Opptak av elevene gjøres foran en grønnskjerm. Den grønne bakgrunnen blir siden fjernet digitalt, og bildet av skuespilleren blir limt over en ferdiglaget bakgrunn. Her ser vi handling fra filmen i en digitalt generert scenografi - og vips, elevene er tilstede der det skjer - med teleportering, stjernekrig og halsbrekkende redningsaksjoner.Elevene får en involverende innføring av hvordan spesialeffekter og animasjon brukes i film. Kurset krever ingen forkunnskaper. Gjennom en leken presentasjon, får elevene innblikk i en filmproduksjons ulike deler, fra opptak til redigering og lydlegging.Gjennom denne workshopen får elevene lære hvordan man bruker grønnskjerm til å lage spesialeffekter på film. De får innblikk i hvordan det samme råmaterialet kan manipuleres til å være komisk, romantisk eller fartsfylt som en actionfilm. Gjennom opptak, redigering og lydlegging, får de videre en introduksjo til en filmproduksjons mange ulike deler. Kurset gir en enkel og visuell beskrivelse på hvordan dataeffekter brukes i film og hvordan alt ikke er slik det ser ut til å være.
DEL 2: "Helt Blank"Her snur vi om på prosessen og lager en trailer for den tenkte filmen Robotix 79 hvor elevene må stoppe en invasjon av roboter som kommer for å ødelegge skolen deres. I motsetting til å bruke grønnskjerm hvor vi bytter ut bakgrunnen, vil vi her filme i ekte omgivelser, og putte spesialeffektene inn på skolens område. Det blir lunsjpause mellom del 1 og del 2. 

Historiekista

Kulturarv, Trinn: 1-4
To formidlere kommer med en stor kiste med mange spennende gamle gjenstander i. Sammen finner vi ut hvilke historier disse gjenstadene gjemmer på.

Holdbart DIGITAL PRODUKSJON

Kulturarv, Trinn: 5-10
Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål nr.12: Ansvarlig forbruk og produksjon
Holdbart er en serie videoer om håndverk, bærekraft og hvorfor vi skal ta vare på klærne våre. Målet er å skape bevissthet rundt rollen våre klær spiller innenfor miljø og bærekraft. Vi tar tak i et av de vanligste plaggene som finnes, nemlig dongeribuksa og følger den fra produksjon til forbruker. Den ene videoen er en fakta- og informasjonsdel, mens de to andre viser i praksis hvordan en kan forlenge levetida på et klesplagg ved reparasjon og omsøm. Her ser en hvordan tradisjonshåndverk og materialkunnskap spiller en viktig rolle på veien mot et ansvarlig og bærekraftig forbruk.Filmene gir inspirasjon til å velge reparasjon i stedet for å kaste. Å reparere er bra for både deg og miljøet. Ikke bare sparer du penger, du bidrar også til mindre klimautslipp, søppel og forurensning. Elevene kan for eksempel få prøve seg på å utføre reparasjon i praksis, samt utfordres til kreativ tenkning rundt det å sy om gamle klær til nye bruksområder eller fornying av eksisterende plagg. Dette ved bruk av håndsøm eller symaskin, og samtidig gi dem mulighet til å lære enkel brodering. Videoen om lapping viser flere måter å lappe et hull på, både synlig og nesten usynlig. Bota kan settes enten på baksida av hullet eller veldig synlig på framsida. Lappingen kan foregå med håndsøm, symaskin eller en kombinasjon. Valgene er elevens.  Tidligere var ens egen ressursknapphet motivasjon for å reparere og gi ting lang levetid. I dag er den globale ressursknappheten en motivasjonsfaktor for det samme. I en del miljøer er det nærmest status med synlig reparerte klær, såkalt “visible mending”. Disse videoene gir elevene verktøy og kunnskap som de kan bruke for å bidra til å skape et bærekraftig samfunn og ikke minst underbygge skaperglede og mestringsfølelse. Elever ved ungdomstrinnet har nok bakgrunnskunnskap til å ta inn over seg informasjonen som presenteres og kan kombinere den med kunnskapen de har om temaet fra før. Norges husflidslag ønsker å bevisstgjøre forbrukere om sammenhengen mellom tradisjonshåndverk, materialkunnskap og bærekraft. Ved å ta godt vare på tingene sine og om nødvendig reparere, er det et bærekraftig og godt valg. Sammen med Kindergarten Media A/S ønsker vi med denne produksjonen i DKS å gjøre en forskjell. Klimautfordringer, ressursknapphet og menneskerettigheter er noe som engasjerer voksne og barn, og vi ønsker å bevisstgjøre elever om hvordan de selv konkret kan bidra! Samtidig sitter de igjen med praktisk håndverks- og materialkunnskap knyttet til læreplanen.
VIKTIG: Linker til filmene sendes til de skolene som blir tildelt produksjonen. Det forutsettes at skolene ikke viser filmene til andre enn de som får tilbudet, skoleåret 2020-21. To uker etter at filmene er lastet ned skal alle nedlastinger slettes og det skal sendes en skriftlig bekreftelse per e-post til Hallvard Ulsund om at dette er gjort. Dette har med rettigheter og rettighetshavere å gjøre.
Kilder til faktafilmen om dongeribuksa:“..16% .. insektsmidler..”:Ferrigno S., Dr. Guadagnini R., Dr. Tyrell K. (2018). Is cotton conquering its chemical addiction? - A review of pesticide use in global cotton production (Rapport fra Pesticide Action Network UK, side 17). Hentet 8. september fra https://www.pan-uk.org/site/wp-content/uploads/Cottons-chemical-addiction-FINAL-LOW-RES-2017.pdf“..fylle en hel søppelbil..”:Ellen MacArthur Foundation (2017). A new textiles economy: Redesigning fashion’s future (side 37). Hentet 8. september fra http://www.ellenmacarthurfoundation.org/publications“..30 kg CO2..”:UN Environment. (2018, 14. desember). Cleaning up couture: what’s in your jeans? Hentet 8. september 2020 fra https://www.unenvironment.org/news-and-stories/story/cleaning-couture-whats-your-jeans

Humor i teksten

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Sigmund Kveli har over 30 års erfaring som tekstforfattar, revyartist og kåsør, og har turnert for DKS fleire gongar tidlegare med humor og humoristiske tekstar som tema. I år tilbyr han eit skrivekurs for elevar i vidaregåande opplæring, kor fokuset er å hjelpe elevane til å utvikle revytekstar med god og gjennomtenkt bruk av humor.

Hvordan temme elg?

Litteratur, Trinn: 1-4
Hvordan temmer man egentlig en elg? Forfatter og illustratør Line Halsnes har besøkt en elgfarm i Russland og lært seg kunsten.
Dette og mere til kan man lære fra faktaboken Hvordan temme elg? som produksjonen tar utgangspunkt i. Det blir en slags naturfagtime der skogen kommer helt inn i klasserommet. Akkompagnert av lydeffekter, får elevene innblikk i elgens liv. På menyen står presentasjon av bok, tegning av tamme elger og elglokking — med andre ord mye elg. Men så er den jo skogens konge.Produksjonsbeskrivelse
"Skogens konge - Alt du trenger å vite om elgen" er en faktabok om elg som blir utgitt på Cappelen Damm høsten 2020, og er skrevet og illustrert av Line Halsnes. Målgruppen er 6-9 år. Gjennom 6 kapitler får leseren innblikk i elgens egenskaper, gjøremål, kroppsspråk, hva som skjer under elgjakten, ulike historiske forsøk på å temme elg og mye mer. Boken er gjennomillustrert, humoristisk, informativ og inneholder praktiske oppgaver. Produksjonen tar utgangspunkt i denne.
Opplegget, del for delDel 1: (5 minutter.) Introduksjon. Vi hører et lydspor med elglyder. Hva kan elevene om elg? Tror de det mulig å temme elg? Det som drev Line til å lage en faktabok var nysgjerrigheten på hvor elgen Einar hadde tatt veien. Før bodde den i hagen hennes, men en dag var den vekk.Del 2: (20 minutter.) Presentasjon av boken ved hjelp av store illustrasjoner. Vi er blant annet innom det svenske elgkavalleriet på 1700-tallet, de sovjetiske arbeidsleirene for elg på 1900-tallet og dagens elgfarm i Kostroma (Russland) der Line har vært for å lære å temme elg. Hun deler velvillig oppskriften med elevene. Vi hører et lydspor med elglyder og andre skogslyder. Del 3: (10 minutter.) Tegning. Hvordan ser egentlig en tam elg ut? Line tegner tamme elger med innspill fra elevene. Hun har med egne tegnesaker.Del 4: (5 minutter.) Vi prøver oss på en av oppgavene fra boken; Hvordan lokker man på elgen?Elevene lærer kunsten å lokke på elgen som skikkelige jegere.Avslutning: (5 minutter.) Hva skjedde egentlig med Einar?Forberedelser:
Line har med seg en liten høyttaler og spiller av noen lydfiler fra iPhone. Høyttaleren plasseres på f.eks en pult. Har med en mappe med illustrasjoner i størrelse A1 som plasseres på en pult foran elevene. Målet med produksjonen er å vise hvor spennende virkeligheten kan være. Samtidig er det ønskelig å gi elevene en kunstnerisk opplevelse der skogen, for et øyeblikk, kommer til dem.

Hyllest til Chuck Berry

Musikk, Trinn: 8-10
Daniel Røssing har turnert med Chuck Berry på et 100 talls konserter. Her forteller han om sine opplevelser på turne med Berry og spiller flere av hans kjente låter.
Charles Edward Anderson «Chuck» Berry  fra St.Louis i USA (18/101926 -2017) var en amerikansk gitarist, sanger og komponist innen rock and roll-sjangeren. I 2015 ble han av Rolling Stone rangert som den 4. beste låtskriveren noen gang, bare slått av Bob Dylan, Paul McCartney og John Lennon.Kjente låter han har laget er: Johnny B.Goode, Roll over Beethoven, You can never tell , disse låtene er spilt over hele verden i mange forskjellige varianter.Gå inn på denne lenken og les mer: Historien om Chuck Berry



I tråd med musikken

Musikk, Trinn: 1-4
Figurteater
Figurteater ”å utforske den magien som oppstår når kunstnere ”blåser liv” i døde gjenstander gjennom animasjon.” I JazzFigur skal vi bli kjent med en rekke dukketeknikker. Hånddukker og marionetter er kjente former mange kanskje er kjent med.
Figurteater og samspillet mellom dukkespilleren og dukken har fasinert mennesker over hele verden til alle tider. I tillegg til å være en kunstform som får stadig økende oppslutning er figurteater en svært viktig informasjonskanal og er også brukt i mange former for terapi. Mange
har hatt et tett og godt forhold til kosedyr, bamser og dukker. Derfor er dukkespillerens dukker ofte et godt medium for budskap som skal formidles og for samtaler. I “I tråd med musikken” prøver vi å få til et godt samspill mellom Knut Alfsens tekster og dokker og musikken i forestillingen. Mer informasjon om figurteater på http://levendedukker.no
Cabaretform
Forestillingen er delt opp i frittstående episoder. Vi er ikke så opptatt av en rød tråd. Men det er lagt vekt på å presentere dukker som er forskjellige, med ulike temperament og som krever variasjon i spilleteknikk. Hver dukke presenterer en liten fortelling. Vi legger altså opp til en Cabaretform. Musikken er laget av musikerne for denne forestillingen. Det er jazzmusikere som spiller og improvisasjon preger musikken. Så selv om JazzFigur har en klar form, vil det fortsatt være åpent for overraskelser og for å utnytte de mulighetene som øyeblikket gir.

Icemusic

Musikk, Trinn: 1-7
Velkommen til en konsertopplevelse av de sjeldne! Alle instrumentene er nemlig laget av helt naturlig is! Den er ferskvare, og ble brukt under Ice music festival på Finse i februar. Instrumentene er laget av iskunstneren og verdensmester Bill Covitz fra USA (www.icematters.com) i samarbeid med Isungset. Men nå tar vi vinteren inn i varmen. Med lyssetting, spesialdesignet video og surroundlyd vil publikum bli omsluttet av isens magiske verden uten å fryse. Vi spiller musikk fra vår siste plate «Beauty of winter» (2018). Det er 20 år siden Terje Isungset begynte å eksperimentere med lyden av is, og ismusikk (ice music) er nå blitt et kjent begrep i verdenssammenheng. 8 CD-plater er gitt ut og turnèer spilt i Russland, USA, Canada, Japan, Kina, Australia, Grønland, India og de fleste europeiske land. På NRK NO kan du se en film med ISUNGSET PÅ GRØNLAND: https://tv.nrk.no/program/DVFJ60000018/lyden-av-is. På hans youtubekanal er det blandt annet videoer fra åpninga Nobelprisen i 2017 i Stockholm og Norges jubileumsfeiring på Eidsvoll i 2014.
På Norsk TV kan du se ham i påsken i NRK-programmet «Lyden av is». Han er også hjernen bak Ice music festival Norway (www.icemusicfestivalnorway.no) Terje Isungset spiller på isofoner, is-perkusjon, is-horn , is-trommer og is-ringler. Han har funnet opp instrumentene og hele konseptet selv. Dette er musikk på naturen sine premisser. Det er isen og vinteren som avgjør hvordan lyden, klangene og tonene blir. For å få god lyd på is-instrumentene må isen være både klar, gjennomsiktig og uten luftbobler. Noe is vil smelte under konserten, men Isungsets istekniker tar instrumentene inn og ut av scenen underveis for å hindre smelting.

Ildens magi

Kulturarv, Trinn: 5-7
Ilden, lyset og varmen samler oss, fasinerer oss og har til alle tider vært livsviktig for alle folk. Men en gang var ilden vill.  Hvordan klarte folk å temme ilden?Vi starter opplegget i klasserommet. Før elevene kommer inn ryddes klasserommet for pulter og stoler, og vi legger ut skinn i en sirkel. Sirkelen av mennesker rundt bålet har til alle tider i hele verden vært et samlingspunkt for gode historier, undring og kunnskapsutveksling.Vi har med en tidslinje med gjenstander knyttet til ild og lys, som vi legger ut på gulvet i klasserommet. Sammen med elevene undrer vi oss på hva gjenstandene er brukt til og hvor de hører til på tidslinja. Noen gjenstander er kopier, men noen er også originale gjenstander fra museumsmagasinet. På denne måten visualiseres den historiske utviklinga for elevene på en annen måte enn de er vant til.Myter og legender, men også historier fra virkeligheten er med på å formidle ildens magi. Gjennom slike historier knyttes sammenhengen mellom materiell og immateriell kulturarv, mellom de fysiske gjenstandene, kunnskapen om hvordan de ble brukt og historiene rundt dem. En av formidlerne kler seg i tidsriktig kostyme og vi forteller historier om ilden. I den andre delen av opplegget er vi ute. Klassen blir delt i to, og formidlerne demonstrerer opptenning med gamle teknikker, som flint og fyrstål som var vanlig helt fra vikingtid til 1800tallet. Elevene får også prøve selv. Så sitter vi rundt bålet og snakker om hva som er viktig for å få til et bål, og når det lov å tenne bål og hvordan vi kan tenke sikkerhet når vi tenner bål. Ilden er farlig, men vi er avhengig av den!

Jakob og Neikob

Litteratur, Trinn: 1-4
Ved dette skulebesøket vil Kari Stai lese frå bøkene sine om Jakob og Neikob, samstundes som bileta blir vist på lerret. Etterpå snakkar dei om det dei har opplevd i historia, og forfattaren opnar for filosofiske spørsmål omkring JA og NEI. Ho fortel og litt om prosessen bak bokidéen om Jakob og Neikob. Ein ordleik med JA og NEI, samt ei enkel teikneoppgave blir med som ein workshopdel.
FORARBEIDDet er ikkje nødvendig med forarbeid, men det er fint om elevane har fått presentert navnet på bøkene. Dei bør og ha med penalet sitt, med tanke på teikneoppgåva.
Relevante læreplanmål for Jakob og Neikob
  • Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer
  • Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing
  • Gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder
  • Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning

JUNO

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Bandet Juno består av fem musikere som alle møttes ved NTNUs jazzlinje. Deres fengende popsound blandet med heftige rytmegrooves, rap og eksperimentell improvisasjon gjør deres musikk unik. Alle disse elementene resulterer i en spennende og energisk live-opplevelse, som de siste to årene har blitt verdsatt av det norske publikum.
Juno har allerede spilt på mange festivaler både i inn- og utland. Deres første album Young Star kom ut 24. januar 2020. Produsert av Jazzland Recordings. Plata er produsert av Kristoffer Lo (også kjent fra Highasakite og PELbO), og består av 12 spor som presenterer deres kaotiske og energiske univers.
JUNOs besetning består av to vokalister, trommer, kontrabass og saksofon som gir musikken et karakteristisk preg. Bandets særegenhet vekket oppmerksomhet hos musikkelskere langt utenfor våre landegrenser før de en gang rakk å gi ut musikken sin.
Juno er: Thea Ellingsen Grant fra Gvarv i Telemark (vokal), Malin Dahl Ødegård fra Åndalsnes (vokal), Mona Krogstad fra Trondheim (tenorsaksofon), Georgia Wartel Collins fra Göteborg i Sverige (kontrabass) og Ingvald Vassbø fra Egersund (trommer).

Knut Hamsuns «Sult» som tegneserieroman

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Tegneserieskaper Martin Ernstsen har laget en tegneserieadapsjon av Knut Hamsuns Sult (Minuskel forlag 2019). Boka fikk Brageprisen i åpen klasse: bildebøker for voksne og barn i 2019, og terningkast 6 i Dagbladet.
Under besøket vil Ernstsen snakke om Sult og Hamsun. Hva er det som gjør romanen tidløs? Hvorfor er den like aktuell i dag? Her vil han også gå inn på parallellene til Hamsuns eget liv, og i hvilken grad historien er selvbiografisk.
Ernstsen beskriver historien i korte trekk mens han viser illustrasjoner fra tegneserien som visualiserer dette. På den måten får elevene raskt oversikt og de vil forstå historien i dens essens og handling.
Ernstsen vil også snakke om hva det innebærer å være tegneserieskaper, hvordan han jobber til daglig, og om prosessen med å gjøre en roman om til tegneserie. Han viser bilder av skisser, storyboards, og skritt for skritt hvordan han tusjer og fargelegger en ferdig side. Ernstsen vil snakke om tegneseriemediets virkemidler, hva som skiller romanen fra adapsjonen, og hvilke valg han har tatt og hvilke utfordringer han har møtt på veien.
Noen fortellertekniske grep Ernstsen vil snakke om er bl.a. hvordan hovedpersonen forandrer seg fysisk i forhold til hvordan han føler seg – at han kan forvandle seg til en hund når han skammer seg, eller en snegle når han vemmes ved seg selv, eller en søt liten ball-karakter når han er irrasjonell. Selve streken eller teknikken også kan endre seg for å beskrive hans sinnstemninger. Andre grep Ernstsen har tatt er å bruke farger som et skille mellom fantasi fra virkelighet. Han vil også vise hvordan han jobber med tempo og layout, hvordan han styrer leseropplevelsen; f.eks. at mange små ruter gir en mer hektisk følelse, eller at det å oppløse rutenettet frigjør handlingen fra tid og sted.
Til slutt blir det rom til spørsmål, og boken vil være tilgjengelig slik at elevene kan ta en titt i den om de ønsker det.

Kodeord Overlord

Litteratur, Trinn: 5-7
Dette opplegget baserer seg på barne- og ungdomsboka Kodeord Overlord frå 2019. Innleiingsvis legg Røssland fram eit kort historisk bakteppe for boka, der dei faktiske hendingane som førte fram mot D-dagen - 6. juni 1944, blir gjennomgått. Og kor viktig den allierte landgangen i Normandie var for utfallet av krigen. Midt oppi dette hamnar hovudpersonen i boka, Henry, og rett før D-dagen blir han arrestert, mistenkt for spionasje. Den britiske sikkertheitsstenesta - MI5, var livredde for at Henry hadde avslørt kor og når landgangen skulle finne stad, og dei skydde ingenting når han skulle avhøyrast. Og spørsmålet lesaren sit med er: Korleis skal Henry bevise si uskuld? Utan at det går ut over soldatane han har blitt så gode vener med?
Røssland snakkar om at han fekk ideen til boka for over 35 år sidan, og korleis han med jamne mellomrom har funne fleire og fleire puslespelbitar i aviser og på nettet. For boka er inspirert av ei sann historie, og det ligg enormt mykje research bak det endelege resultatet. Han fortel også om at menneskas historie ikkje nødvendigvis må forteljast hundre prosent historisk korrekt i ein roman, men at dramatisering og dikting er med på å gjere historia meir spennande og tilgjengeleg for lesarar i dag. Men dette er ein vanskeleg balansegang, som elevane får innsyn i.Med animasjonar, bilder og filmsekvensar blir boka presentert, men sjølvsagt aller mest gjennom formidling av sjølve boka. Sjølv synest forfatteren at dette er det beste opplegget han kan tilby. Det gir elevane innsikt i ei viktig del av Europas historie som mange ikkje veit nokon ting om. Det viser elevane korleis dei sjølv kan snekre saman ei spennande forteljing, og dei blir forhåpentlegvis frista til å lese fleire bøker.Kodeord Overlord er ei av bokslukerbøkene i år (www.bokslukerprisen.no) 

Kunsten å se kunst DIGITAL PRODUKSJON

Visuell kunst, Trinn: 8-VG3
OM PRODUKSJONENKunsten å se kunst er en film som trener elevene i å betrakte kunstverk med utgangspunkt i utvalgte objekter fra samlingen hos Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.Å se kunst er en kunst. Målet med filmen er å lære elevene å se og sette pris på kunstverk slik at de selv senere kan sette pris på detaljene, formene, fargene, sprekkene - ja alt som utgjør et kunstverk, gammelt som nytt. For å forstå kunsten må elevene bruke flere innfallsvinkler. De estetiske og formale kvalitetene forklares av fortellerstemmer som hjelper elevene å forstå hvilken kontekst verkene tilhører. Konteksten spiller ofte en viktig rolle i å forstå, og dermed sette pris på, kunst.“Less is more” blir det sagt, det har vært et mantra i utviklingen av dette konseptet. Kortfilmen handler helt enkelt og kapittelvis om forskjellige, nøye utvalgte kunstverk fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum samling, som kommenteres av stemmene til de kuratorene som har valgt ut kunstverket fra museets samling. Som publikummere til filmen vil elevene lære å forstå at det er mange måter å observere et objekt på, og at kunst kan romme mange store opplevelser man først ikke ser, når man første gang tar et kjapt blikk på et verk.De engasjerte stemmene blir underbygd på nærmest suggererende og hypnotisk vis ved hjelp av kameraets utrettelige zoom samt den mystiske og suggererende musikken.OM MUSEETNordenfjeldske Kunstindustrimuseum er et museum for kunsthåndverk og design. Museet ble grunnlagt i Trondheim i 1893.På museet finner du praktiske bruksgjenstander som møbler og serviser og klær samt kunsthåndverk og samtidskunst fra en rekke store kunstnere. I samlingen finner man gjenstander som spenner over flere tusen år og museet har et spesielt fokus på gjenstander fra Japan.Om du liker kunst og håndverk, og det å skape med hendene i ulike materialer, kan kanskje museets samlinger være til inspirasjon? Du kan lete og søke i samlingen på digitalt museumI filmen ser du bl.a. disse verkene:Tøy # 12Margrethe Loe Elde,  2015 - på digitalt museum herThings changeMaria Bang Espersen, 2015 - på digitalt museum herEmbarassing IngridElin Aasheim, 2019 - på digitalt museum herVase des alguesÉmile Gallé, 1898 - på digitalt museum her
BakgrunnDen kulturelle skolesekken Trøndelag er medfinansiør og har initiert produksjon av digitale produksjoner våren 2020.

Livet av Havnes DIGITAL PRODUKSJON

Film, Trinn: 8-VG3
12. september 2020 fremførte Eirik Havnes Livet - et 45 minutters langdikt om selve livet fra begynnelse til slutt. To filmteam fulgte Havnes mens han framførte diktet fra Botanisk Hage gjennom Lakkegata skole, via Akerselva og Blå , opp til Vår Frelsers Gravlund i Oslo. Resultatet er en unik poesi-film - Livet av Havnes som blander og formidler poesi og filmkunst på en nyskapende og fengslende måte. Havnes, regissør Magnus Skatvold, fotograf Kristian Davik Larssen og crew ønsket å ta med publikum på en unik opplevelse, livestreamet. Det er opptak av denne filmen dere nå skal få se, sammen med et enestående bakom-film-materiale. Andre medvirkende: Slampoet Fredrik Høyer og musikerne Anja Lauvdal, Christian Winther, Kjetil Jerve og Martin Langlie.
Filmen har en nyskapende innfallsvinkel til teksformidling, med sin blanding av moderne muntlig rimtradisjon, som er tett knyttet opp mot dagens populærmusikk, og mer tradisjonelle litterære kvaliteter, som ligner mer norsk førkrigslyrikk.  Tematisk er filmen innom en rekke faglige problemstilinger som passer inn i læreplaner i både norsk, naturfag, KRLE og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. VIKTIG: Link til nedlastbar vimeolink og passord sendes til den enkelte skole. Det forutsettes at skolene ikke viser filmene til andre enn de som får tilbudet, dvs. skolens 8.-10. trinn skoleåret 2020-21. Linken skal slettes tre uker etter nedlasting, og bekreftelse på at dette er gjort skal sendes eirik.havnes@gmail.com 

Luison og Cuba

Musikk, Trinn: 1-7
Bandet Luisón og Cuba spiller tradisjonell Cubansk musikk, samme sjanger som her til lands er best kjent igjennom Buena Vista Social Club. Bandet ledes med trygg hånd av den kubanske perkusjonisten, sangeren og komponisten Luisón Medina Capote. Han har som musiker en litt uvanlig bakgrunn som profesjonell fotballspiller med mange landskamper for Cuba bak seg. Bilder og musikk vil gi dere en liten smakebit fra Luisón sine barne- og ungdomsår på Cuba. Med seg har han et stjernelag av noen musikere med seg, 
Forberedelser til konserten:Gå inn og kikk på denne linken på YouTube:http://www.youtube.com/results?search_query=luison+medina&oq=luison+medina&gs_l=youtube.3..35i39.960.4167.0.4409.13.13.0.0.0.0.116.1242.6j7.13.0...0.0...1ac.1.11.youtube.GZNXcGI8ZTI

Matkultur og historiefortelling

Kulturarv, Trinn: VG2
Dette er en produksjon spesiallaget for VG2 restaurant- og matfag. I formidlingsopplegget vil elevene følge historien bak smaken fra istid til nåtid, med blikk inn i framtiden. Samtidig med historiefortelling blir det servert smaksprøver av marine arter som kan settes inn i et tidsbilde. Vi smaker oss gjennom historien. Elevene blir tatt med på en reise tilbake til forhistorisk tid hvor vi ser på sammenheng mellom endring i klima, landskap, natur og menneskekultur. Hvilke arter fantes her rett etter siste istid? Hvordan kan vi vite noe om fangstmetoder, lagring og tilberedelse av mat?
Historien går videre til middelalderen da Trondheim var etablert som by. Hvordan satte sjømaten sitt preg på byen? Hva slags sjømat spiste de, hvor ble den fisket og hvorfor var sjømat en viktig handelsvare? Elevene blir kjent med Nidarosdomen, Erkebispegården, bryggene og handelshusene langs Kjøpmannsgata. Steder som var viktige i Trondheim by historie, både for kontakt med omverdenen og for utviklingen av vår sjømatmeny. Med god hjelp av elevene vil kokkene avslutningsvis lage og servere smaksprøver fra havet samt gi noen refleksjoner om framtidas bruk av sjømat.
Hver klasse (ca. 20 elever) vil bruke 2 timer til introduksjon ved sin skole, samt to timer ved NTNU Vitenskapsmuseet. Med 3 grupper hver dag vil dette gjennomføres i løpet av 3 til 4 dager.
Formidlingstilbudet er utviklet av biolog Kari H. Bachke Andresen i samarbeid med restaurant- og matfag ved Strinda VGS, reiseliv ved Thora Storm VGS, DKS Trøndelag og NTNU Vitenskapsmuseet. Ønsket er at elevene skal lære om hvordan vår lokale sjømatmeny har endret seg fra de første menneskene slo seg ned langs Trøndelagskysten fram til i dag. Vi følger endringer av klima og landskap etter siste istid og ser hvilken betydning dette har hatt for artsutberedelse og tilgang på marine råvarer som mat. I tillegg knytter vi maten til kulturelle epoker, steder og begivenheter, i Trøndelag og i Trondheim. Vi ønsker at elevene også skal gjøre seg noen tanker om framtidas mat.

Max og kornet

Kulturarv, Trinn: 1-2
"Max og kornet" er en produksjon med forfatter og foredragsholder Oddny Gumaer. Hun sier følgende om besøket sitt:"Korn har mange egenskaper som jeg elsker. Alt fra å være et bilde på oss mennesker og vår identitet, til å være en av verdens mest bærekraftige og miljøvennlige matsorter. Kan hende er kornet det aller vennligste mot miljøet. Dessuten forteller det Norges historie.
Jeg ønsker å hjelpe barn forstå den kulturelle, miljøvennlige og næringsrike verdien korn har gjennom lek og aktivitet. 
Jeg har skrevet boka Max og kornet som handler om Max som er så glad i korn, og som ønsker å dele det med verdens fattige. Opplegget jeg har laget tar utgangspunkt i historien om Max."

Middelaldergården Stiklastadir - Samfunnet i vikingtid og middelalder

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Dette tilbudet spesialtilpasses ulike studieretninger. F.eks. Bygg- og anleggsfag har mer utbytte av et opplegg der man lærer om middelalderens samfunnsliv med utgangspunkt i byggeskikk, handverksteknikker og verktøy. Mens for elever på helse- og oppvekstfag kan det legges mer vekt på de ulike menneskene i familien sin rolle i samfunnslivet. Kan tilpasses de fleste studieretninger - ta kontakt med formidlerene i forkant.Opplegget tar  elevene med inn i langhuset Stiklastadir, som er et konstruert hus, slik vi tror det kan ha vært bygget i vikingtid. Langhuset er bygd i stavteknikk, med parvise stolper som holder oppe takkonstruksjonen. Huset hadde en viktig funksjon for høvdingen som samlingssted sosialt, politisk og religiøst. Her settes elevene inn i samfunnslivet i vikingtida. Så forteller vi om Olav Haraldsson og hans reiser i Europa. Der blir han kjent med en annen måte å lede land på, der kongen og kirken har et nært samarbeid. Han tar med prester til Norge, innfører kristenretten og blir selv etter hvert konge i Norge.
Elevene får også være med inn i gjesteloftet, som er bygd med inspirasjon fra flere loft fra middelalderen som enda står andre steder i landet. Her snakker vi om konsekvensen av innføringen av kristendommen, nye lover og dannelsen av en stat med en konge. Vi ser på de økonomiske, sosiale og politiske og kulturelle endringene som skjer i middelalderen. Gjennom å ta elevene inn i et vikinghus og et middelalderhus, så tydeliggjøres forskjellen mellom de to tidsperiodene vikingtid og middelalder.Begge husene er innredet slik vi tror det kan ha vært, med datidens religiøse symboler og utstyr som de hadde. Elevene får ta på og studere ulike gjenstander og verktøy som man hadde den gangen. Vi snakker om hvilke naturressurser de hadde, hva de importerte fra andre land og hva slags teknologi de kunne hjelpe seg med.Formidlingen foregår som et foredrag/samtale med elevene i vikingtid- og middelalderomgivelser. De får ta i og lukte på gjenstander som har med temaet å gjøre i hus som gir en følelse av hvordan det kunne ha vært å leve i denne tida. Vi utfordrer elevene på hva de tror var annerledes den gangen. Formidleren er i kostyme fra vikingtid og middelalder. Formidlerne vi bruker på dette opplegget har utdannelse innen handverk, historie, arkeologi, byggeskikk eller lignende. De er kunnskapsrike og er vant til å tilpasse formidlinga til hver enkelt gruppe som kommer.

MiNiTryll

Musikk, Trinn: 2 år-5 år
Visste du at opera passer for barnehagebarn også?
Denne forestillingen MiniTryll (Tryllefløyten for kids)har vært ute på turné sammen med Opera Trøndelag! 400 barnehagebarn har allerede sett forestillinga og de har levd seg helt inn i historien. Barna hjelper oss med å bekjempe den grusomme krokodillen. Vi vil treffe  både Tamino, Pamina, Papagena og selveste dronninga! Vi gleder oss til å treffe dere hjemme i deres egen barnehage. Vi sees:-)

OM FORESTILLINGEN 
En prins kommer til et fremmed land og holder på å bli spist opp av en krokodille! Heldigvis kommer Papageno og redder han. Papageno er fuglefanger og lever av å fange små fugler til Nattens dronning. Hun er dronningen i landet, og bruker fjærene til fuglene han fanger, mens Papageno får mat og drikke til gjengjeld. Men Papageno har også blitt sendt ut fra dronningen med et hemmelig oppdrag. Han skal redde hennes datter, Pamina, fra Sarastro. Papageno viser Prinsen bilde av prinsessen og han blir forelsket med en gang. De bestemmer seg for å redde prinsessen sammen.  Etter å ha reist lenge sammen, går de seg bort og forsvinner fra hverandre inne i Sarastros slott. Papageno finner Pamina, men prinsen møter Sarastro. Sarastro er solkonge og pappaen til Pamina. Prinsen bestemmer seg for å prøve å vinne prinsessen og hele kongeriket, men først må han klare tre prøvelser. Det klarer han, og redder Pamina. Papageno derimot, har prøvd å finne en papagena (en kjæreste), uten hell. Helt til slutt får også papageno møte sin papagena, og de får mange små fuglebarn sammen.  

Mitt valg? Tusen år med dilemmaer DIGITAL PRODUKSJON

Kulturarv, Trinn: 8-VG3
"Mitt valg? 1000 år med dilemmaer" handler om å øve seg i å bli en aktiv medborger. En som tør å si det man mener, men også lytter til andres meninger og klarer å sette seg inn i andres situasjon. Opplegget viser filmer om dilemmaer som ungdommer fra 1020, 1880 og 2020 har. Elevene i klassen skal mellom filmene gi råd til den personen som står i dilemmaet. Til slutt skal elevene snakke om hvilke dilemmaer de selv kan havne i, og hvilke valg de da må ta.Kjernetemaet i ”Mitt valg?” er valgene vi tar i livet, hvorfor vi tar dem og hvilke konsekvenser de får. Vi bruker Stiklestads tusenårige historie som en inngang til å tematisere at mennesker til alle tider har stått overfor dilemmaer med potensielt store konsekvenser. Gjennom Stiklestads tidsdybde vil vi bidra til dybdelæring.Målet er å skape samtale og refleksjon rundt følgende poeng: for å forstå andre mennesker og deres valg må du sette deg inn i deres livssituasjon.Siden dette er en digital produksjon, er vi avhengig av at læreren veileder elevene gjennom samtalene vi ønsker å sette i gang.Del 1: Tre tidsperioder, tre personer, tre dilemmaerI produksjonens hoveddel møter elevene tre personer fra tre ulike perioder med tre ulike dilemmaer. Elevenes rolle er som venner/rådgivere og de skal komme med en anbefaling med utgangspunkt i hva de vet om perioden og personen det gjelder, samt hva de selv ville ha gjort. Bolken starter med en introduksjonsfilm med en formidler fra SNK. Deretter følger presentasjoner av de ulike dilemmaene, gruppesamtaler og en gjennomgang i plenum hvor hver gruppe oppfordres til å dele sine tanker.Dilemma 1: 1025 BARNETVi befinner oss i et Norge i brytningstid. Overgangen fra norrøn religion til kristendom og en kongemakt som innfører stadig nye lover og regler, skaper uro om hva man kan og ikke kan gjøre. Olav Haraldsson har akkurat innført kristenretten som forbyr den gamle skikken med å sette ut barn i skogen for å dø. Ekteskap er viktig på grunn av både økonomi og alliansebygging og jenter kan giftes bort allerede fra de er 12 år.Vi møter Åsa som er 16 år. Hun er forlovet, men har blitt gravid med en annen manns barn. Hun forsøker å føde barnet i hemmelighet, men hennes far kommer til. Han sier at barnet er sykt og bærer det ut i skogen for å dø. 
  • Hva med barnets liv?
  • Hva skjer om jeg beholder barnet?
  • Hva med barnets far?
  • Hva skjer om jeg ikke blir gift?
  • Hvilken straff får vi om vi blir avslørt?
  • Er det sikkert at ungen er syk slik som far sier?
  • Hvem kan hjelpe meg?
Dilemma 2: 1880 UTDANNINGVi befinner oss i et Norge som fortsatt er preget av det tradisjonelle bondesamfunnet, men hvor skole og utdanning er i ferd med å bli tilgjengelig for flere. De fleste unge må ut i arbeid i konfirmasjonsalderen. For de som vokser opp på gård er det en klar forventning om at den eldste skal ta over gården og forsørge sine foreldre i alderdommen. Jenter kan ta odel, men det er fortsatt uvanlig. Vi møter Sigvart som er 16 år. Han trives ikke med gårdsarbeid, men har vist talent som lærer gjennom å hjelpe til med konfirmasjonsundervisningen. Presten har ordnet Sigvart et stipend til lærerskolen. Sigvarts nærmeste er splittet i oppfatningen om dette er en mulighet eller en ulykke for familien.
  • Er dette mitt livs store mulighet?
  • Hva om jeg ikke er så flink som presten tror?
  • Skal far virkelig bruke familiens få penger på meg?
  • Hva vil skje med mor og far om jeg drar?
  • Hvordan kan Sigrid drive gården alene?
  • Hva vil folk på bygda si om meg hvis jeg drar?
  • Hvem kan hjelpe meg?
Dilemma 3: 2020 FLASKAVi er i nåtiden. Utfordringene ungdommer står overfor kjenner elevene selv minst like godt som oss voksne. Derfor har vi samarbeidet med Verdalsøra ungdomsskole om å utvikle dette dilemmaet.Vi møter Thea som er 15 år. Hun og venninna June er hjemme alene og skal ha filmkveld. De har begge lovet å ikke drikke før de blir 18 år, mot lovnad om førerkort. Så kommer Junes kjæreste Olav uanmeldt på besøk. Han har kjørt i fylla og har med alkohol. Han drikker mer og sovner. Utover kvelden oppdager Thea at hun ikke får kontakt med Olav.
  • Hva skjer om Olav ikke får hjelp NÅ?
  • Hva skjer om Olav blir tatt for fyllekjøring?
  • Får jeg være Olavs kjæreste om dette kommer ut?
  • Hva med min og Thea sin avtale om førerkort?
  • Skal Thea straffes for at min kjærest kom hit?
  • Er det verdt å ta sjansen på å kjøre han hjem?
  • Hvem kan hjelpe meg?
Del 2: Mitt dilemma – mitt valg?I andre del av ”Mitt valg?” skal elevene jobbe med temaet dilemmaer i eget liv. Bolken starter med en video hvor vår formidler forteller at vi nå skal gå fra å prøve å forstå og gi råd til andres valg til å snakke om våre egne. Hver gruppe skal komme frem til et dilemma som en eller flere av dem har opplevd eller som en eller flere av dem tenker at de kunne ha havnet i. Dilemmaer kan handle om veldig mye forskjellig: familie, venner, penger, sosiale media, skolen osv. Elevene oppfordres til å tegne ut dilemmaet inspirert av tankekartene i del 1: dilemmaet og personen som har det i midten, ulike spørsmål og perspektiver i for eksempel bobler rundt. I tillegg til å gi et råd, skal elevene diskutere hva de hadde ønsket av menneskene rundt seg om de sto overfor dette dilemmaet.SNK består av museene Stjørdal museum Værnes, Levanger fotomuseum, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Nils Aas kunstverksted og Egge museum. Vi arbeider med kulturarv som spenner fra en fjern fortid til nåtid og med historier av lokal, regional, nasjonal og internasjonal betydning. Denne DKS-produksjonen tar utgangspunkt i museet vårt på Stiklestad og er laget i samarbeid med Camerat AS og støttet økonomisk av Trøndelag fylkeskommune.VIKTIG: Linker til filmene sendes til de skolene som blir tildelt produksjonen når programeringen er klar. Det forutsettes at skolene ikke viser filmene til andre enn de som får tilbudet, skoleåret 2020-21. To uker etter at filmene er lastet ned skal alle nedlastinger slettes og det skal sendes en skriftlig bekreftelse per e-post til Gunhild Rikstad om at dette er gjort. Dette har med rettigheter og rettighetshavere å gjøre.DENNE PRODUKSJONEN SKAL VÆRE SENDT UT SENEST 13.11.20 - TA KONTAKT MED maribak@trondelagfylke.no OM SKOLEN IKKE HAR MOTTATT LINK PER MAIL INNEN DA.

Mumiene våkner

Litteratur, Trinn: 5-7
Monika Steinholm har skrevet Ankh, en spenningsserie for mellomtrinnet. 
Dette er et forfattermøte der forfatteren forteller fra bøkene i Ankh-serien (i hovedsak bok 1, Mumiene våkner). Samtidig som hun forteller vil hun vise illustrasjoner fra boka på storskjerm. Det hele avsluttes med en liten kreativ skriveøvelse. I denne produksjonen ønsker forfatteren å skape leselyst og skrivelyst. Dette vil hun gjøre ved å fortelle fra boka mens hun viser bilder fra historien på storskjerm. Hun vil også snakke litt om hvordan det er å jobbe sammen med illustratør når man skriver en bok. Hva må man passe på. Hvordan får man tekst og bilder til å passe sammen, og hva gjør man hvis man oppdager at de ikke gjør det. Fortellingen de får høre har masse humor samtidig som den er spennende. Til slutt vil elevene få en liten kreativ skriveøvelse der de skal bruke illustrasjoner til å lage en fortelling. 
Mumiene våkner ble nominert til Bokslukerprisen i 2018

Nasi Padang - et viralt eventyr

Film, Trinn: 8-10
Kortdokumentaren Nasi Padang (25 min) portretterer verdens største muslimske nasjon fra en vinkel du aldri har sett før. Vi følger Audun Kvitland som får snudd livet på hodet etter å ha laget en sang som går viralt i Indonesia. Som 'overnight popstar' i et land fjernt fra hans egen kultur utvikles rare og morsomme hendelser.
Hva gjør sosiale medier med oss som mennesker, kollektivt og individuelt? Elevene får se bak- og framsider ved sosiale medier iført en humoristisk tvist. Basert på den virale hendelsen vil vi diskutere kulturutveksling og globalisering, i tillegg til å vise hvordan vi har samlet statistiske data for senere å kunne bruke dette kommersielt. Hva er farene, og hva er gevinstene med sosiale medier?

Når mamma blir et monster (Teater Spillebrikkene)

Scenekunst, Trinn: 1-7
Hva skjer nå mamma og pappa forvandles til store monstre?
I denne teaterforestillingen fortelles det om hvordan det kan være å oppleve en skilsmisse og være så trist at man forvandles til et monster. Det er ikke lett å være monster, men det er jammen ikke så lett å leve med et heller. Men kanskje kan også monstre bli glade og vanlige igjen! Basert på den prisbelønte tyske filmen «Der Kleine und das Biest» av Marcus Sauermann.

Oda gir gass og historieverksted

Litteratur, Trinn: 1-4
Oda kjeder seg og har lyst på is. Men pappa sover i stolen, hvordan skal hun komme seg til kiosken? Hun kan jo låne pappas bil! Den STORE bilen ....
Henning Lystad leser lettlestboka Oda gir gass for elevene, og forteller om hvordan man lager en billedbok. Etterpå blir det historieverksted hvor klassen sammen med Henning jobber fram en figur og en historie.

Om bare Lyseblå kunne bli superhelt (Katja Lindeberg produksjoner)

Scenekunst, Trinn: 1-4
Tenk om man kunne ha vært en superhelt i en superheltverden, langt borte. Uovervinnelig, en som aldri ga opp, en som ingen kunne være slemme mot.Hadde man da vært en sånn gutt som man burde være?"Hvis jeg ikke mobber andre, blir jeg mobbet selv - jeg vil ikke bli slått og mobbet mer, mamma". (gutt 6 år)Lyseblå er en redd gutt, men det er det ingen som vet. I skolegården står han ofte alene. Han får ikke være med når de andre guttene spiller fotball, fordi han er for dårlig. Han ødelegger istedenfor. Han bråker i timene og plager de som er pingler. Det er bedre enn å bli mobba selv. Lærerne tør han ikke snakke med, og mamma og pappa blir bare lei seg.Innerst inne drømmer Lyseblå om å være en superhelt slik at lærerne og de andre ungene skal se at han også får til noe og ikke bare er en pyse og en liten dott i universet.Scenekunstneren Katja Brita Lindeberg redefinerte det rosa jenteuniverset for oss i den publikumsvinnende barneforestillingen «Om bare Rosa kunne trylle». Denne gangen retter hun blikket mot forventningene vi møter små gutter med, i alt sitt superheltfokus og idrettsstjernedyrking.Hva er spillereglene, og hva skjer med dem som ikke klarer å spille med? Hva er det som gjør at noen faller utenom? Hva er det som gjør at klovnen Lyseblå mislykkes i å være gutt?Co-produsent: Teaterhuset Avant GardenStøttet av: Spenn.no, Norsk kulturråd (Kunstløftet og Fri scenekunst), Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, Fond for frilansere, Trondheim kommune, Sør Trøndelag fylkeskommune, Norsk skuespillersenter og Seanse.
Etter forestillingen ønsker skuespileren å ha en samtale med barna. Forestilling og samtale varer tilsammen 55 minutter

Operahistorien på 60 minutter, hvis vi rekker det

Scenekunst, Trinn: 8-10
Vi tar deg gjennom 400 år med operahistorie på kun 60 minutter (hvis vi rekker det). Vi har plukket ut alle operagodbitene, og laget en forestilling som skal få DEG til å elske opera. Kanskje plukker du opp noen nye opera fun-facts, om du allerede er en operanerd?


Operahistorien på 60 minutter (hvis vi rekker det) er en humoristisk forestilling som tar for seg hele operahistorien på 60 minutter. Med forestillingen ønsker vi å vise at operaformen favner mye mer enn bare Carmen og O mio babbino caro, og at kunstformen opera på alle måter fremdeles er høyaktuell. Ved å fremføre høydepunkter fra hele operahistorien inviterer vi publikum til å oppleve opera på sitt beste, i en uformell og humoristisk ramme.
Forestillingen tar publikum på en reise fra Monteverdi på 1600-tallet til kjente komponister som Mozart, Verdi, Puccini, Wagner og dagsaktuelle Henning Sommero. Operasjangeren blir vist fra sin beste side, og utøverne tar musikken på fullt alvor, selv om forestillingen er full av humor. Publikum veiledes ved hjelp av en fortellerstemme som setter det hele i et historisk perspektiv, og med sømløse overganger sys det hele sammen med en humoristisk tone. Sangerne deler på fortellerrollen underveis, og med et stramt tidsskjema blir mange av de musikalske utdragene presentert i korte utdrag eller snutter, mens andre høydepunkter presenteres i sin helhet.

Papirskulptur/Arkitektmodell

Visuell kunst, Trinn: VG1-VG3
Nils Aas Kunstverksted på Inderøy har en fast samling kunst av Nils Aas, i tillegg til skiftende utstillinger av norsk samtidskunst. Det er to alternative opplegg på verkstedet:
PAPIRSKULPTUR består av en dialogbasert omvisning i Nils Aas Kunstverksted, med fokus på den permanente installasjonen av billedhogger Nils Aas. Det legges særskilt vekt på skulpturen Fiolinkongen i papir av Nils Aas, som er inspirasjonen i utviklingen av dette tilbudet.
Erfaringene fra galleriet videreføres inn i en praktisk utøvende del, med tema papirskulptur. Der får elevene innføring i ulike teknikker for å gi volum og form til papir. Elevene skal så selv lage egne papirskulpturer og eksperimentere med uttrykk, form og teknikk.
Tilbudet er spesielt tilpasset estetiske fag og knyttet opp mot fagområdets læreplan.
ARKITEKTMODELL er basert på anvendelse og forståelse av målestokk, kreativ prosess, teknisk tegning og modellbygging. Elevene skal sette seg inn i arkitektens rolle og komme frem til ulike løsninger og design for et reelt prosjekt, der oppdragsgiver er Nils Aas Kunstverksted. Verkstedet inneholder en introduksjon i galleriet, der samtidskunsten og Nils Aas’ kunstnerskap er inspirasjonskilder for den kreative delen av prosjektet.
Dette tilbudet blir benyttet som et tillegg til undervisningen i matematikk, og estetiske fag. Både studiespesialisering, byggfag, estetiske fag, idrett og voksenopplæringen har deltatt, og opplegget kan lett tilpasses til de forskjellige fagområdene.

Peter og ulven (barnehage)

Kunstarter i samspill, Trinn: 3 år-5 år
PETER OG ULVENOm å bruke den fantastiske fantasien.Peter er en liten gutt som bor sammen med bestefaren sin i nærheten av den store svarte skogen. Bestefaren har bestemt at Peter ikke får lov til å gå utenfor gjerdet, der lurer nemlig den stygge ulven. Men en vakker vårdag da Peter er sammen med vennene sine; en fugl, en katt og morsom liten and, lurer han seg likevel utenfor gjerdet. Og når ulven dukker opp er det starten på et spennende eventyr.Sergej Prokofiev gjenskapte det russiske eventyret som et storslagent orkesterverk. I denne kammerversjonen av Peter og Ulven har Pocus knyttet et unikt musikalsk tema til hver av figurene i eventyret. Figurenes karakter forsterkes ytterligere av fortelleren og gir oss en musikalsk eventyrstund som er lett å følge, selv for et ungt publikum.Med kammerversjonen av Peter og ulven får publikum en unik mulighet til å komme tett på historien og instrumentene. Hvilken fuglelyd kan en cello lage? Hvilken fuglelyd kan du lage? Hvordan høres den vimsete anda ut? Og hvordan kan hele eventyret komme til live gjennom en cello, en obo, et piano og en skuespiller?

Polyfonatura

Film, Trinn: 8-10
Polyfonatura i DKS vil kombinere visning av filmen Polyfonatura (20 min.) med en konsertopplevelse. Konserten utføres av filmens hovedkarakter og komponist, musiker Eirik Havnes. Det vil i stor grad bli en interaktiv konsert, hvor elevene kan bidra.
Selve filmvisningen stykkes opp med interaktivitet som går i dybden av det som skjer i filmen. På denne måten engasjeres og involveres elevene i filmen og musikken på en unik måte. Opplegget vil ta for seg prosessen rundt og teknikkene knytet til å lage musikken, men også filmskapingen. Filmregissør og hovedkarakteren vil gjennomføre opplegget på en særdeles interaktiv måte.
Polyfonatura (2019) er en dokumentarfilm om prosessen rundt å lage musikkstykket “Polyfonatura”. Stykket er komponert og innspilt (i naturen) av Eirik Havnes, og filmen handler også i stor grad om ham og hans kreative prosess. Gjennomføringen av filmproduksjonen har tatt over fire år, og resultatet har blitt en 20 minutter lang dokumentarfilm om natur, teknologi, musikk og kreativitet.
Filmen hadde verdenspremiere på den anerkjente filmfestivalen Odense International Film Festival høsten 2019, og har siden bl.a. blitt vist på Bergen Inernasjonale Filmfestival, Nordisk Panorama og på verdens mest prestisjefulle filmfotofestival Camerimage.Prosjektet er også særdeles fleksibelt utover selve filmvisningen. I forbindelse med filmvisninger har det bl.a. blitt arrangert Silent Disco med (klubb-)musikk spilt live av DJ Eirik Havnes, og andre ganger slam poetry med konsert og videokunst. Det er også gjennomført en kunstutstilling med film, skulptur og lydinstallasjoner på Trøndelag Senter for Samtidskunst i forbindelse med filmens premiere i Trondheim i november 2019. Elevene vil få innblikk i en allsidig kunstnerisk arbeidshverdag med besøk fra Havnes og Vatne.

På eventyr med kaptein Skrekk

Litteratur, Trinn: 1-4
Dette forfatterbesøket gir elevene innblikk i veien fra et eventyrunivers til bokserie. 
Om sjørøvere, helter og antihelter
I foredraget snakker forfatter Ole André Sivertsen først om det å være sjørøver - barn har svært mange meninger om hvordan sjørøverlivet artet seg. Hvordan var livet for de ekte sjørøverne på 1600-tallet sammenlignet med det som presenteres i f.eks Sabeltann og andre «kjente» sjørøvere fra bok og film? Og hva er egentlig forskjellen på Sabeltann og Pirates of the Caribbean (samme univers men ulike målgrupper)? Hovedpersonen i bokserien, kaptein Skrekk, er en antihelt. Han er alltid redd og besvimer når han ser blod. Det å være redd var kanskje mer utbredt blant sjørøvere enn det man ser på film? Likevel, selv om det kanskje var vanlig å være redd, er det ganske «upraktisk» å være en sjørøver som besvimer når han ser blod. Det gjøres et poeng av at de fleste helter/superhelter i litteraturen har en svakhet eller en feil som de må kjempe mot. Elevene får også høre om hvordan konseptet endret seg etter at Sivertsen fikk kontrakt med forlaget Kagge. De ville at historien ikke bare skulle handle om en sjørøver, men at den skulle fortelles gjennom et barns øyne. Han ser på andre bøker som har gjort samme grep og drodler hvorfor det er sånn.Skal hovedpersonen være gutt eller jente?
Det finnes også en versjon av første bok hvor fortelleren av historien ikke er uttalt gutt eller jente, men en "hen" med navn «Krølle». Før boka ble utgitt fikk 30 familier prøvelese boka og det viste seg at ingen vurderte at "Krølle" var ei jente. Hvorfor er det sånn? Er det bare gutter som er oppfinnsomme og modige? Denne oppdagelsen gjorde i alle fall at Sivertsen bestemte at fortelleren i bøkene skulle være modige og smarte Nora.Fra skisser til illustrasjoner
Elevene får se illustrasjoner fra de ulike stadiene - veien fra skisser til de ferdige illustrasjonene. Blant annet skissene av "Krølle" som etter hvert blir til Nora. Serien er rikt og morsomt illustrert av Ketil Selnes, og samarbeidet mellom forfatter og illustratør kommer tydelig frem i foredraget.Opplesning
Det blir opplesning fra begge bøkene - litt avhengig av hvor godt elevene kjenner serien. Det er naturlig å lese åpningen av bok 1 hvor plottet blir til, men det leses også fra bok 2.  Forarbeid
Det er gøy hvis elevene vet noe om serien før de kommer, men det er ingen forutsetning. På nettsiden www.kapteinskrekk.no vil det til enhver tid være innleste prøvekapitler fra bøkene. Det finnes også podcastepisoder hvor karakterene i bøkene intervjues av forfatterens sønn Oskar (10).Illustrasjonene i bøkene kan lastes ned som strektegninger (uten farger) - fritt fram for alle som vil lage sin egen vri på bøkenes illustrasjoner. Fargelegging egner seg fint som aktivitet i klasserommet under høytlesning eller at man hører prøvekapitlene. 
Kort om serien På eventyr med kaptein skrekk: På eventyr med kaptein Skrekk er en bokserie som utgis på forlaget Kagge. Første bok (Skatten på Kokosøya) kom i januar 2019 (innkjøpt av Kulturrådet) og andre boka (Rabarbrias Perle) kom i august (2019). Etter planen skal det utgis to bøker i året. Bøkene er ment å leses for barn i alderen 6-9 år. Serien handler om jenta Nora som havner i sjørøververdenen hvor hun treffer sin grand grandonkel, sjørøveren Skrekk.

Roads less travelled

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Funny, sad, inspiring, exciting, intelligent but always entertaining. Stand up comedy meets storytelling as Alan Drop takes you on an emotional rollercoaster ride through a strange life. This show has sold out in the USA. Younger audiences claim it has affected the way they make decisions. For all students of all lines of study.
Imagine you arrive on the streets of London with no job, no accommodation, enough money to last 2 weeks and no return ticket to Africa. Decisions have to be made and risks must be taken. Alan has started his own tennis school, been stuck in a trench in a war zone without food and water, been the target of a gang who hired a ”hitman” and discovered strange ways of getting jobs. This journey takes us from the inside of a jail to a happy, laughter filled classroom in Uruguay and into a grim comedy club in Minnesota. Full of surprises and compassion, this is storytelling at its best.
Alan Drop is a professional comedian who has lived in 8 different countries and visited over 40. He has taught for 15 years and now lives in Stjørdal. He has a masters degree in literature and is a DKS regular who has toured with 6 different productions.

Rumpa

Film, Trinn: 8-10
Opplegget på 90 minutter vil foregå i tre deler:
I første del vil Elisabeth Matheson og Nina E. Grøntvedt fortelle om hvordan de ble skuespiller, regissør, illustratør og forfatter. Ting de aldri kunne ha drømt om at de skulle oppleve har fått store konsekvenser for livene deres. Elevene får høre den morsomme historien om hvordan Elisabeth og Nina traff hverandre og begynte sitt samarbeid, som til nå har resultert i tre filmer for barn og ungdom. En av dem er kortfilmen Rumpa, som høsten 2020 har blitt svært godt mottatt på flere internasjonale filmfestivaler.
Andre del er visning av kortfilmen Rumpa, på 14 minutter.I tredje del vil Elisabeth og Nina fortelle om hvordan filmen ble til og samtale med elevene om filmens temaer:
  • å være dødsforelska
  • å drite seg ut foran alle
  • å ha en venn som ikke svikter
  • å finne sin egen styrke
Det kreves ingen forberedelser.Se vedlagte trailer. Kortfilmen Rumpa er inspirert av Nina E. Grøntvedts roman Rumpa til Ingvar Lykke (Aschehoug, 2016). Utøverne foreslår at klassen i etterkant av besøket leser boka eller hører lydboka og bruker den som grunnlag for å se på hvordan litteratur kan omsettes til film. 

Samisk tovedsbue - tapt kunnskap om særegen tradisjon

Kulturarv, Trinn: 5-10
Samisk tovedsbue har en lang og spennende historie, som mange i dag ikke kjenner til. Konstruksjonen skiller seg fra øvrige buer i Europa, da de som navnet forteller var laget av to tresorter, som sammen utgjorde en ektremt effektfull bue. Geir Anders Hætta Berg har fagbrev som blant annet som duodjiutøver og er en engasjert formidler av samisk kultur, håndtverk og tradisjoner.
Allerede på 1600-tallet omtales den samiske tovedsbuer i litteraturen. Buene var regnet som det fornemste og mest brukte våpen til jakt. Under dette besøket vil elevene både får prøve ut og lære mer om dette tradisjonsrike jaktvåpenet.Opplegget er tenkt som 1 time foredrag med fremvisning av foto og annet billedmateriell, samt eksempel og demonstrasjon av en autentisk samisk tovedsbue, basert på funn i Norge, Sverige og Finland. Etter foredraget legges det opp til 1 time der elevene får nærmere innføring i kunsten å skyte med pil og bue, og prøve det ut selv, under tilsyn og veiledning. Den praktiske delen bør være i gymsal eller et stort klasserom. Vinterstid passer det IKKE å være ute. Foredragsholder medbringer sikkerhetsnett. Selve foredraget kan holdes i f.eks klasserom.

Scene! Art (Sagliocco Ensemble)

Scenekunst, Trinn: 5-7
Sara Bonnard skal endelig få oppfylt drømmen... å sette opp sin egen forestilling på en teaterscene.  Hun finner lykken på internett, og bestiller det komplett pakke ”lag din egen forestilling på 45 minutter”. Settet inneholder en flatpakket scenografi, rekvisitter, kostyme og CD med instruksjoner.Her leker Guandaline Sagliocco  med hvordan skuespillerkunsten leder publikum inn og ut av illusjonen og generøst deler de magiske øyeblikkene som oppstår- med hjelp av et minimum av scenografi. En forestilling som viser noe av prosessen bak det å lage en forestilling. Siden premieren på Showbox i desember 2014 har forestillingen turnert både i Norge og Frankrike. Scene!Art gjestet blant annet begge Louvre museum, Momix festival, A Pas Conté Dijon festival, Scene Nasjonal Macon og Nordisk festival Les Boreales, PIT festival I Porsgrunn og Mini Midi Maxi festival I Bergen. I november reiste Sagliocco Ensemble med Scene!Art til Les Coups de Théâtre i Montreal, Canada. 

Selvbiografiske striper - DIGITAL PRODUKSJON

Kunstarter i samspill, Trinn: 5-7
Selvbiografiske striper er et digitalt tegneserieprosjekt som lærer elevene hvordan de lager en tegneserie der de selv spiller hovedrollen. I tillegg får de praktisk erfaring med å kombinere historiefortelling og tegning.
Elevene får tilgang til et digitalt oppgavehefte. Heftet ligner en tegneserie, men består både av filmlenker, beskrivelser og instruksjoner. To korte filmer introduserer opplegget. Den første filmen forteller om vennskapet og det kunstneriske samarbeidet mellom tegneserieskaper Espen og manusforfatter Carl, mens den siste filmen viser hvordan de lager en tegneserie sammen.Når elevene blar videre i heftet, får de nyttig informasjon, tips og triks før de selv tar fatt på oppgaven med å lage en selvbiografisk tegneserie. Elevene jobber parvis, og sluttresultatet er en tegneseriebok bestående av mange selvbiografiske tegneseriestriper eller småfortellinger.Link til heftet sendes til den enkelte skole. Det forutsettes at skolene ikke bruker materialet til andre enn de som får tilbudet, innenfor skolens 5.-7. trinn skoleåret 2020-21. 
BakgrunnSelvbiografiske striper har en filosofi som går ut på at alle kan lage spennende og morsomme historier fra livet sitt – bare man bruker fantasien.Det blir ofte lettere å skape noe når vi bruker oss selv eller våre egne opplevelser.  Vi tror denne teknikken kan skape skrivelyst og tegneglede hos alle.Tegneserieformatet gjør det mulig å leke med virkeligheten. Vi setter selv grensene for hva som er virkelighet og fantasi.Målet er å gi elevene selvtillit og verktøy til å uttrykke seg på nye måter, i et uhøytidelig format, der sluttresultatet er en felles bok som alle i gruppen har eierskap til.VIKTIG: Det forutsettes at skolene ikke bruker prosjektet til andre enn de elevene som får tilbudet, skoleåret 2020-21. 

Silence

Film, Trinn: 8-10
Åtte år gamle Bahar har nylig mistet hørselen som følge av en infeksjon. På grunn av mangel på ressurser i skolen blir hun tvunget til å slutte. Denne fremmedgjøringen blir starten på en rekke desperate handlinger som kulminerer i et forsøk på å kurere seg selv.
Manusforfatter og regissør på kortfilmen Silence, Brwa Vahabpour, turnerer med et opplegg rundt filmen, og ønsker å engasjere barn og unge i hvordan vi kan utvide vår oppfatning av kommunikasjon. - Hvordan man kan kjenne på tilhørighet uavhengig av funksjonshemninger, etnisitet, foreldres sosiale og økonomiske situasjon?
I filmen vil Bahar være med på undervisng sammen med de andre barna, men på grunn av mangel på ressurser og tilrettelegging i skolen får hun ikke delta. Med skolen som arena er dette et relevant opplegg for å snakke om inkludering. Brwa tok med seg en hørselshemmet jente fra Norge til å spille hovedrollen, og viser slik at alle har større muligheter enn man kanskje først tror - hørselshemming er f.eks. ingen hindring for å spille hovedrollen i en film.Om opplegget:- En intro hvor Brwa forteller om seg selv, bakgrunn for og hvorfor han har laget filmen- Visning av filmen- Om tema: Hva vil filmen si? Kjenner man seg igjen?- Enkel analyse: Hvilke filmatiske og fortellemessige virkemidler bruker filmen for å få frem sitt budskap?- Samtale med elevene om hvilke paralleller man kan dra til virkeligheten/deres virkelighetElevene skal slik få et innblikk i filmens tema og en utvidet forståelse for hvordan mekanismer i filmfortelling fungerer. 

Skalla: Kan ein ha det kjekt sjølv om ein er sjuk?

Litteratur, Trinn: 1-4
SKALLA er ei morosam, magisk og litt trist bok om vennskapet mellom to tøffe jenter på ei barnekreftavdeling. I denne produksjonen møter elevane forfattar Randi Fuglehaug, som les historia, viser illustrasjonane frå boka og opnar for samtale: Kva kan ein gjere for vener som har det vanskeleg? Kan ein ha det kjekt sjølv om ein er sjuk?
Det finst svært mange bøker om å gå til legen eller få gips på foten, men det finst lite litteratur om å bu på sjukehus i lengre periodar. Gjennom å lese bildeboka SKALLA og stille relevante spørsmål frå teksten, ønsker Randi Fuglehaug å prate med elevar frå 1. til 4. klasse om alvorlege tema som sjukdom, kreftbehandling og død, men også om kor viktig leik kan vere og kva det vil seie å vere ein god ven.
I SKALLA møter vi Iben, som skal få cellegiftbehandling for første gong. Ho vil helst ikkje bli kjent med nokon andre på sjukehuset – ho vil berre bli frisk og kome seg tilbake til det vanlege livet sitt så fort som mogleg. Og ho gruar seg veldig til å miste det lange håret ho har spart så lenge. Då Iben møter Skalla-Malla, ei litt brysk, pågåande og mystisk jente som aldri dekker til hovudet sitt med verken lue eller parykk, blir ho først skeptisk. Men Skalla-Malla viser Iben ei hemmeleg verd på sjukehuset: magiske rom der det ikkje spelar nokon rolle om ein er frisk eller sjuk, og der ein ikkje alltid veit kva som er fantasi og kva som er verkelegheit.
SKALLA kom hausten 2018 ut på Samlaget til gode kritikkar. Hausten 2019 vart boka brukt i «Bok på 1-2-3», Nynorsksenteret sitt tverrfaglege undervisningsopplegg. Fuglehaug har sjølv fått tilbakemeldingar frå både barn, foreldre og lærarar om at boka på ein tilgjengeleg og ufarleg måte oppmodar til å snakke om ting ein elles ikkje tar opp så ofte i kvardagen.
Dei fleste kjenner nokon som er eller har vore alvorleg sjuk, og hennes erfaring er at barn både har glede og nytte av å reflektere over tema knytt til dette. Fuglehaug vil gjerne bidra til meir av denne typen refleksjon gjennom Den kulturelle skulesekken – i tillegg til å gi elevane ei underhaldande lesestund.

SKYGGESØSTRE - våre kvinnelige forgjengere

Musikk, Trinn: 8-10
Velkommen inn i en annen tid, hvor kvinner blir sett på som det svakere kjønnet. Du skal få stige inn i livet til tre klassiske kvinnelige komponister og deres kamp for å formidle sin musikalitet og kreativitet. Hva tenker en person når hun må kjempe for å bli sett på som et verdig menneske? Hvordan påvirkes hennes kunst?Dette prøver forestillingen Skyggesøstre å formidle. Her møtes sjelden spilt musikk og dramatiske historier.


Snorre Sturlason - en innføring

Kulturarv, Trinn: 8-10
Fiksjon og faktaEn humoristisk og informativ forestilling om Snorre Sturlason. Vi blir kjent med hans liv  og verker.  Forestillingen får fram ulike syn på Snorres autoritet som historisk kilde, og vår tolkning av fortiden generelt. Som bonus får elevene en halsbrekkende gøyal gjennomgang av den norske kongerekka.Forestillingen har turnert i flere fylker gjennom flere år, mens dette er første gang i Trøndelag.  

Snømørkt - ei mor si krigshistorie DIGITAL PRODUKSJON

Scenekunst, Trinn: 8-VG3
Ei digital konsert-forteljing om familien Morsets motstandskamp i Selbu under 2. verdskrigen. 7 unge brør vert involverte i kampen mot nazismen. Det er mor deira som fortel historia. Gjennom monolog, film og musikk formidlar skodespelar Elisabeth Matheson og musikar Øivind Farmen den gripande historia om prisen for fridomen.
Regi: Magnus Lillemark. Musikk: Terje Bjørklund. Tekst: Elisabeth MathesonHANDLINGA: Historia om Morsetfamilien vart kjend for heile landet gjennom Per Hansson si bok frå 1963: Og tok de enn vårt liv. Fleire generasjonar nordmenn fekk eit sterkt forhold til boka. Men 70 år etter dei dramatiske hendingane er boka og Morset-familien si historie på veg ut av medvit, klasserom og bokhyller. Samtidig er nynazistisk tankestoff på veg inn.TEMA OG MÅL: Korleis skal menneske finne mot til å kjempe for frihet og demokrati? Filmen viser prisen motstandskampen hadde for mange, og kva traumer krig kan føre til for individ og familier. Med Snømørkt ønskjer vi å skape forståing for dei som slit med krigstraumer; mange av desse kjem i dag til våre lokalsamfunn. Vi vil også tenne engasjement blant ungdom for å stå opp for - og verne – demokratiet.Snømørkt - ei mor si krigshistorie er filma på eit fraflytta småbruk i Selbu. Vi viser mor Marit Morset på kjøkkenet etter krigen, der ho fortel historia, delvis rett i kamera, for å halde minner og mareritt i sjakk. Den einaste som er tilbake saman med henne er den yngste sonen Trond. Han var 12 år da dei dramatiske hendingane fann stad, og er no vorte ein sky og inneslutta 17-åring. Fortellinga har energi, dramatikk og humor i tillegg til alvor og sorg. Monolgen er skrive på nynorsk og framførast på Tydalsdialekt. (Liknar på Røros-mål). Marit Morset var frå fjellbygda Stugudal i Tydal, søraust i Trøndelag.Materialet er tidlegare framført live for firma, Den Kulturelle Spaserstokken, og på nokre opne framsyningar. Den digitale versjonen er tilpassa ungdom i ungdomstrinnet og  videregåande skule. I møte med publikum har vi fått sterke reaksjonar på stoffet. Her er nokre sitat frå publikum:"Vi fikk oppleve en sterk historie der skuespiller og musiker utfylte hverandre på en fremragende måte. Magisk og rørende! At temaet i ”Snømørkt” fortsatt er dagsaktuelt fikk vi bekreftet gjennom en av våre ansatte som satt i salen, og som kom til Norge fra Bosnia Herzegovina tidlig på 2000-tallet; «Dette kunne ha vært min historie – dette har jeg erfart». Dere tok pusten fra oss”. - Arve Renå. Malvik kommune."En sterk forestilling om menneskers styrke og vilje i en vanskelig tid! Den griper tak i deg og åpner for refleksjon om hva som virkelig betyr noe. Musikken i stykket bidrar til en helhet - det er ikke mulig å ikke bli berørt". - Gunnar Ross, NAV Trøndelag"Umulig å gå derfra uten å være berørt."  "Historien er sterkt i utgangspunktet, men selve framføringen og musikken gjorde den bare enda sterkere.""En historie som setter seg i marg og bein."Link til nedlastbar vimeolink og passord sendast til den enkelte skule. VIKTIG: Skulene kan ikkje vise filmen til andre enn dei som får tilbodet, innenfor 8.-10. trinn  i skuleåret 2020-21. To veker etter at filmen er lasta ned skal alle nedlastingar slettast og det skal sendast ei skriftleg stadfesting pr e-post til Elisabeth Matheson: elismatheson@gmail.com  om at dette er gjort. Dette har med rettigheiter og eigedom til verket å gjere, både til sjølve filmen, teksten og musikken.Produksjonen er støttet av Trøndelag fylkeskommune, Selbu kommune og Selbu Sparebank. 

Superwoman

Film, Trinn: 8-10
Hva er det som får stuntfolk til å kaste seg foran biler? Hvorfor lar de seg bli tent på? Og hvordan lages egentlig slosscener på film? Thea Danielsen Fjørtoft er stuntkvinne og skuespiller. Hun er den eneste i Norden som innehar denne kombinasjonen. Superwoman er en autobiografisk foredragsforestilling med utgangspunkt stuntkvinne´s erfaring, og refleksjoner rundt prosesser hun går igjennom i sitt yrke. Skuespilleren har selv jobbet på over 25 film og TV produksjoner, som stuntkvinne. Tematisk er dette en forestilling om å følge drømmer og å sette seg mål, gjerne høye og uoppnåelige mål. Om å tillate seg selv å drømme om at alt er mulig. Dette er en en forestilling full av film og lyd, action og dramatikk, hvor stunt blir avslørt og forklart. Med utgangspunkt i stuntbransjen, berøres emner som grensesetting, tillit, mot, respekt, og verdien av å ha gode kollegaer som holder avtaler. Forestillingen er en blanding av Theas egne erfaringer og hennes refleksjoner rundt dette. Som tittelen insinuerer kan oppdragene noen ganger bli vel spesielle. Forventningene om at en stuntperformer aldri slår seg, er udødelig, og aldri har betenkeligheter ved å gå høyere, lengre, fortere eller hardere, er i høyeste grad en myte som følger med yrket. Å være stuntkvinne handler ikke nødvendigvis om å være jackass, eller kaste seg foran den første og beste bilen som kommer forbi. Presisjon, tillit, selvkontroll og tålmodighet er vel så viktig som mot, fysiske ferdigheter, mental styrke og til slutt litt guts.
Superwoman vant Gullsekken 2012, for årets beste produksjon i DKS i Norge, og har siden turnert årlig i Den kulturelle skolesekken. Per sept 2019 var forestillingen spilt over 1500 ganger, og forestillingen oppleves fortsatt som svært aktuell og treffende.

Tankelaboratoriet (Cirka Teater)

Scenekunst, Trinn: 5-7
Møt Reddharen, Sinnataggen, Firkanten og Hermegåsa. Alle ønsker å bli forstått, men opplever det motsatte. I "Tankelaboratoriet" leter vi etter veien ut av misforståelsene gjennom en humoristisk og sårbar undersøkelse av det å være til. Ved hjelp av Anne Marit Sæther levende strek, Gro Dahles undrende sangtekster og Ragnhild Faanes og Erlend Smalås undersøkende lydunivers forsker vi i eksistensielle og gjenkjennelige problemstillinger. Støttet av: Spenn.no, Fond for utøvende kunstnere, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune.

Til Alt Ute

Musikk, Trinn: 8-VG3
Fredrik Høyer + Bendik Baksaas er en duo med to ganske ulike artister: Den ene er poet, den andre er DJ. Sammen utgjør de et band som utfordrer grenser. Deres fremstilling av rap og spoken word, house og techno har eksplodert rundt i Norge det siste året etter de ga ut dobbeltalbumet "Til alt ute" (2019).Fredrik Høyer er en jazzpoet fra Drammen, men også kjent som fremadstormende dramatiker, gatekunstner og skuespiller, blant annet fra forestillingen Grønlandsūtraen på Nationaltheatret.Bendik Baksaas er en av landets mest karaktersterke elektroniske musikere. Med trommemaskin og sampler spiller lekenhet og presisjon de små detaljene opp som hovedattraksjon.Sammen ønsker de å inspirere til skaperglede og kreativitet hos ungdommer.

Tilfeldigheter satt i system DIGITAL PRODUKSJON

Visuell kunst, Trinn: 5-7
«Tilfeldigheter satt i system» er en digital produksjon der elevene møter kunstneren Annika Borg, som lager kunst med utgangspunkt i terninger, tall og tilfeldigheter. Kunstneren har laget tre verkstedsopplegg med instruksjonsfilmer der elevene kan kaste terninger og eksperimentere kreativt med tilfeldige tallkombinasjoner, tegning, farger, ord og algoritmer.
Se kortfilmene og utfør eksperimentene i klasserommet.Trøndelag senter for samtidskunst har i samarbeid med kunstneren Annika Borg laget en digital produksjon bestående av kortfilmer med instruksjoner til eksperimenter, nedlastbare oppgaveark og en grundig lærerveiledning. Det følger med maler som skal skrives ut og brukes i de tre eksperimentene/oppgavene. «Tilfeldigheter satt i system» er et tverrfaglig undervisningsopplegg som berører fagene kunst og håndverk, matematikk og norsk. Formidlingsopplegget inneholder muligheter til å la seg undre over tilfeldigheter og sannsynlighet, samtidig som elevene kan la seg forundre over kunstnere som benytter regler og systemer i kombinasjon med tilfeldighet kreativt.Opplegget berører noen områder av kompetansemålene i Lærerplanen 2020 (Fagfornyelsen) for 5. – 7. trinn (se lærerveiledning).Tilfeldige tall settes i system og blir til kunst!VIKTIG: Linker til filmene sendes til de skolene som blir tildelt produksjonen. Det forutsettes at skolene ikke viser filmene til andre enn de som får tilbudet, skoleåret 2020-21. To uker etter at filmene er lastet ned skal alle nedlastinger slettes og det skal sendes en skriftlig bekreftelse per e-post til Amalie Marie Selvik formidling@samtidskunst.no om at dette er gjort. Dette har med rettigheter og rettighetshavere å gjøre, både i forbindelse med selve filmene og musikken i dem.

Togrøvere

Film, Trinn: 8-10
På midten av 90-tallet ble det avdekket stort svinn av varer på nordgående tog fra Trondheim. Etter lang tids etterforskning ble til slutt søkelyset rettet mot en liten togstasjon på Ranheim, lengst øst i Trondheim. Det viste seg at godstoget i en toårsperiode hadde blitt utsatt for en rekke skjulte ran. Saken fikk en uventet vending da de skyldige viste seg å være svært unge gutter i 11-15-årsalderen. Togrøveri på film gir assosiasjoner til voksne, skjeggete cowboyer på hest. Denne historien handler om barn. Togrøvere er en retrospektiv, coming-of-age-dokumentar utenom det vanlige. En film som skildrer gode og ubehagelige minner om ungdomstiden og opprøret til en helt spesiell guttegjeng fra Ranheim.Filmen er action-spekket og handler om de gode minnene og nostalgien, men er først og fremst en fortelling om utenforskap og omsorgssvikt.Hva har bydelen Ranheim på 90-tallet å gjøre med ekstremisme, rusmisbruk og store samfunnsøkonomiske konsekvenser? Alt! Vi ser gang på gang unge menn som søker usunne idealer, relasjoner og levesett, og det skyldes nesten alltid en form for utenforskap. Togrøverne fra Ranheim representerer alle disse sinte unge mennene, og filmen lar oss som publikum reflektere over hvordan vi som medmennesker kan se, forebygge og snakke om utenforskap.Togrøvere er en film om ungdom som faller utenfor og hvilke konsekvenser det kan få hvis ingen griper inn. 
OM OPPLEGGETKortdokumentaren Togrøvere (20 minutt) vises, med ettersnakk og refleksjonsoppgaver. Regissør, Martin A. Walther og produsent Jon Vatne innleder filmvisningen og har et påfølgende opplegg i etterkant av visningen.Disse guttene var outsidere. De passet ikke inn verken på skolen eller på fotballaget. De hadde heller ingen ressurssterke foreldre som tok dem med på fritidsaktiviteter. De var overlatt til seg seg - uten noen som helt rammer og regler fra lokalsamfunnet eller foreldrene. "Pøbelstreker" ble etter hvert til grov kriminalitet da guttene ble arrestert for å ha stått bak en rekke togrøveri. Opplegget varer til sammen 90 min. inkl. visning av selve filmen og  elevene får et unikt innblikk i prosessen med å lage filmen. Martin selv har vokst opp på Ranheim samtidig med togrøverne og vil snakke om hva det var med denne gjengen og deres historie som inspirerte han til å lage en film om dem. Sammen vil filmskaperne og elevene gå i dybden av hva det vil si å være utenfor, og hvilke konsekvenser det kan få for ungdom.  Regissør Martin har også sine erfaringer med utenforskap: Gjennom sin egen oppvekst, gjennom sine fire år som lærer ved Ole Vig videregående skole, i møte med ungdom som instruktør på Filmbussen i Trøndelag, og i arbeidet med forestillingen Utafor på Det Norske Teatret, har han hatt sterke møter med ungdom som virkelig har preget ham som menneske og kunstner. Det er duket for to skoletimer med en god del alvor, litt humor og mye varme.TILBAKEMELDING FRA SKOLE OKTOBER 2020«I dag har vi hatt besøk fra dere, og jeg vil bare si tusen, tusen takk for to eksepsjonelt bra timer! Martin og Jon besøkte oss med kortfilmen «Togrøvere», og aldri tidligere har jeg sett et DKS-besøk skape slikt engasjement hos mine elever. Dette var en helt fantastisk opplevelse for både elever og lærere. Jeg var med klassen som så filmen i de to første timene. Heldigvis hadde jeg mulighet til å gi meg med på forestilling nummer to også. Dette kunne jeg godt sett flere ganger. Etter den første økta gikk ryktet om at dette var bra, og i den andre økta var vi på et tidspunkt  5 lærer tilstede i klasserommet, der det i utgangspunktet bare var oppsatt en lærer. Disse gutta drar elevene med seg og gir av seg selv! De engasjerer, motiverer og har en helt enestående formidlingsevne. Tusen takk for et fantastisk besøk! Dette var knallbra!!!»

Tråante: Marja og Katarina

Musikk, Trinn: 1-10
Tråante er det samiske navnet på Trondheim. De to samiske artistene Marja Fjellheim Mortensson og Katarina Barruk har begge  tilknytning til denne byen der det første samiske landsmøtet ble holdt for 100 år siden i 1917. De to unge samiske artistene representerer en ny generasjon artister og har fått med seg et lite stjernelag av norske musikere: Daniel Herskedal (tuba), Espen Berg(piano) og Stian Lundberg (perkusjon). Sammen har de laget en helt ny konsert som inneholder alt fra gammel tradisjonell samisk musikk til moderne  musikk, komponert av utøverne selv.
Konsertproduksjonen er blitt til i forbindelse med jubileet Tråante 2017: 6. – 9. februar 1917 ble samenes første landsmøte gjennomført i Metodistkirken i Trondheim. Dette var første gang at representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som et folk. I denne forbindelse blir det et stort jubileum i februar 2017 i Trondheim.Begge de samiske vokalistene har en relasjon til sentrale personer fra landsmøtet i 1917:  Marjas tippoldefar Daniel Mortensson var en av møtelederne på det første samiske landsmøtet i Trondheim 6-8 februar 1917. Derfor er det ekstra morsomt at hun er med som joiker på 100 års jubileet. Daniel Mortensson var en aktiv forkjemper for samiske rettigheter og en organisasjonsmann. Han ga også ut avisa Waren Sardne (Fjellets røst) fra 1910.Katarina Barruks máddaráhkká (oldemor) hette Maria Katarina (1882-1950). Maria Katarina født Laula gift Barruk, grunnla den aller første samiske kvinneforeningen 1904. Hun arbeidet aktivt med å grunnlegge lappenes sentralforbund 1904, og var med å arrangere det første samiske landsmøtet i Tråante (Trondheim) 1917.

Tungeskjærerne

Film, Trinn: 5-7
Tungeskjærerne er en barnedokumentar om barn som skjærer torsketunger.  I filmen følger vi Ylva fra Oslo som skal prøve å skjære tunger for første gang.
Hva vil det si å ha et bra barneliv? Blir barn i dag overbeskyttet? Barna som vi møter i denne filmen er eksempel på det stikk motsatte; Vi er i Nord-Norge, nærmere bestemt landets største fiskerikommune, Øksnes i Vesterålen. Sammen med fiskere som sløyer torsk mens blodet spruter, står Tobias (10) bøyd over et kar med avkappede torskehoder. Han svinger kniven skremmende kjapt, mens han skjærer torsketunger som han trer ned på en lang, skarp spiker. Her nede på kaia har Tobias og 100-talls andre barn tjent sine egne penger fra 5-årsalderen. De jobber som torsketungeskjærere, og mange kan tjene opp mot 50 000 kroner i løpet av vinteren. Denne jobben har alltid vært forbeholdt barn, en tradisjon som har vart like lenge som fiskernes eksistens.
Skolenes kontaktperson får tilsendt link til filmen som kan streames direkte eller lastes ned før den vises. Det forutsettes at filmen slettes etter nedlasting. Filmen vil være tilgjengelig ut kalenderåret 2020.

Under barnehagen (Animalske produksjoner)

Scenekunst, Trinn: 1-4
Under barnehagen av Eirik Fauske handler om det bittelille fuglebarnet som kræsjer inn i en barnehage, brekker nebbet, faller til bakken og dør. Og om hvalen og giraffen som svømmer til og fra Afrika. Om klatretreet som råtner, og om gravemaskinen som graver seg nedover og nedover. Er alt under barnehagen dødt? Barn går i barnehagen dyr i dyrehagen tre og buskar i den botaniske hagen Eg trur far min arbeider i eit kontorlandskap i kommunen Her spaserer han omkring og teiknar ein barnehage kvart år og under kvar småbarnsavdeling er det skissert: kloakkrør, straumkablar, betong. Berre ein gong teikna han: trekroner som pusta ut vinden. små føter. ville dyr Det var dagen du vart født Dramatiker Eirik Fauske ble nominert til Ibsenprisen 2011 for Under barnehagen.Produsert av Dramatikkens hus i samarbeid med Seanse.​

Urettferdig

Kulturarv, Trinn: 8-10
Sosiale forskjeller og ulikheter har alltid eksistert. Ved hjelp av ei kjærlighetshistorie med rollespill og forskning på gjenstander fra museumsmagasinet, deltar elevene på ei tidsreise som viser endringene over tid.
Med utgangspunkt i klassesamfunnet i Trøndelag på slutten av 1800- tallet, dannes problemstillinger som er dagsaktuelle.Etter en felles introduksjon, deles elevene i to. Ei dramagruppe (7-8 stk) som går på et annet rom med den ene formidleren og øver på rollespillet. Resten av elevene deles inn i åtte forskergrupper.  To og to grupper jobber med  egne tema og får hver sin dokumentboks fra museets magasin (kopier av dokumenter, brev og bilder som sier noe om deres tema) og hver sin gjenstanden som de skal registrere. Ved hjelp av dokumentene skal de forske og finne ut mer om gjenstanden, hva den er brukt til og hvem som har brukt den. Temaene er utvandring til Amerika, husmannsvesenet, kvinnes rolle i samfunnet og klassesamfunnet.

Gruppen som har øvd på rollespillet framfører stykket. Det handler om husmannsgutten Jørgen og storbondedatteren Abelone som forelsker seg og ønsker å gifte seg. Men Abelones far har andre planer for henne.

Ved hjelp av svarene på oppgavene, skal forskergruppene klare å forklare det som skjedde i rollespillet. Hva synes elevene er den beste løsningen for Jørgen og Abelone? Hva er mulighetene for dem i det samfunnet de vokser lever i? Er det noen som i dag som lever under slike forhold?

Verdens beste musikkvideo - del 1

Film, Trinn: 1-4
Verdens beste musikkvideo er et praktisk filmproduksjonskurs, der elevene får delta i alle prosessene med å lage en musikkvideo. Målet med opplegget er å gi økt innsikt i en filmproduksjon, gjennom deltagelse i alle fasene fra ide til ferdig film. Opplegget er delt opp i to faser; en forberedende fase og en gjennomførende fase, som foregår på forskjellige dager.
Her kan du se musikkvideoene elevene har laget til nå!Bakgrunn:Verdens beste musikkvideo er en oppgradert versjon av musikkvideoskolen som har vært et DKS tilbud siden 2011. Prosjektet har blitt bygget ut med en teoridel, der det legges opp til at elevene skal jobbe med tildelte oppgaver fram mot innspillingsdagen. Dette vil føre til økt involvering og et eierskap til det ferdige produktet. I den siste fasen av prosjektet blir alle musikkvideoene lagt ut på nett på en felles YouTube kanal. Dette muliggjør synlighet for slekt og venner, men også læring i forhold til hvordan andre skoler har løst den samme oppgaven.Innhold:I den første fasen viser vi forskjellige musikkvideoer og snakker om hvordan disse har blitt laget. Vi legger et fornuftig ambisjonsnivå for vårt prosjekt, og overleverer låta elevene skal jobbe med. Låten er spesiallaget til prosjektet av Rasmus Og Verdens Beste Band. Videre deles elevene opp i grupper og settes etterhvert i gang med oppgaver knyttet til manus, skuespill, dans og koreografi, scenografi og kostyme. En gruppe skal også skrive en tekst til en åpen del i låta, der elevene får sunget inn sitt eget bidrag, som mikses inn i låta. Skolen får 2 besøk knyttet til dette prosjektet. Dette er 1.besøk. (Del 1). 2.besøk (del 2) er innspillingsdagen. Les mer om del 2 ved å trykke på linken. 
Praktisk gjennomføring:Rundt 14 dager i forkant av første besøk mottar skolen et kompendium der arbeidsoppgaver og forventninger er avklart. Det legges opp til at elevene forbereder seg til filmdagen i skoletiden, men dette krever ingen forkunnskap fra den enkelte lærer. Oppgavene kan forøvrig med enkelhet integreres i fag som kroppsøving, norsk, engelsk og kunst og håndtverk. På innspillingsdagen deles elevene i grupper. Gruppene rulleres i løpet av dagen slik at alle får deltatt på aktivitetene som blir filming av dramatiserte scener, samt innspilling av kor og sang. På denne måten blir sluttproduktet noe hele klassen føler eierskap til.

Vi forsker på ull

Kulturarv, Trinn: 5-7
Hvorfor brukte man klær av ull for å holde varmen før i tida. Hvordan laget man klærne? Hva skjer hvis man blir våt? Holder man seg like varm og tørr som med klærne vi har i dag? I dag kjøper vi nye klær når vi trenger det, og kanskje også når vi ikke trenger det. I snitt så kaster vi 11 kilo klær i året per person og gjennom vask av klærne våre, slipper vi ut mye microplast i naturen.Kanskje kan vi lære noe fra gamle dager ved å se på klærne de brukte da. Museet har med klesplagg fra museumsmagasinet som elevene kan studere. Hvis vi reparerer klærne våre og kjøpe klær som holder lenge, kanskje vi da kaster mindre klær og det blir mindre søppel?Gjennom fem forskerstasjoner finner eleven ut mer om hvilke egenskaper ulla har. 

Våkenatt

Kulturarv, Trinn: 5-7
Våkenatt
​​​​​​​ - et sted å finne vei, et sted å fare vill
I gamle dager levde menneskene side om side med overnaturlige skapninger. Like selvfølgelig som å lære seg å svømme, plystre og spise med kniv og gaffel var kunnskapen om hvordan man skulle beskytte seg hvis man møtte en underjordisk skapning. Særlig langt mot nord, hvor mørketida fanger hver solstråle, og bare måneskinnet får lyse opp og kaste skygger som avslører skikkelser fra den åndelige verdens tilstedeværelse. Snikende rundt hushjørnet, luskende i skogbrynet eller pustende ned igjennom pipa. Hvem var alle disse skapningene? Hvordan så de ut? Hva ville de? Og hvor er de nå?Mange voksne avfeier dette som gammel overtro, men vet de dette sikkert? Vet vi egentlig hva som skjuler seg der ute i mørket?

We come from far far away (Stiftelsen NIE Teater)

Scenekunst, Trinn: 8-VG3
Inne i det store teltet er det et lite telt, og inne i det lille teltet er det en gutt. Han har reist langt. Han har stort sett reist alene. Han vil vise deg tingene han har med seg. Han vil også fortelle deg hvorfor han reiste, og veien han tok, men han kan ikke fortelle hvordan historien slutter.We come from far, far away er en teaterproduksjon basert på historier samlet inn på Hvalstad transittmottak for mindreårige asylsøkere i Asker. I stykkets handling følger vi ungdommene Omar og Abdallah på deres flukt fra Aleppo i Syria, frem til en av de ankommer Oslo S. Publikum sitter inne i et telt som blir satt opp på hvert spillested, og handlingen utspiller seg nært, og også blant publikum. Materialet i forestillingen er dokumentarisk, og er delt med NIE gjennom samtaler og workshops. Deltagernes historier er vanskelige og utrolige, men som hos ungdommer flest er de fulle av energi, livskraft og håp for framtiden.Kunstnerisk visjon:
​Med We come from far, far away har vi ønsket å skape en dialog om barn på flukt i form av en teaterforestilling. Produksjonen er for publikum i alderen fra 10 år. Rammen for denne produksjonen er lagt til den pågående krisen i Syria, men har som mål å si noe mer universelt om temaet. NIEs temakrets har alltid omhandlet håp, overlevelse og livskraft, og i dette tilfellet har presentasjonskonteksten vært ekstra viktig med tanke på målgruppen. Nøkkelord for produksjonen er overlevelse, frykt, vennskap, adskillelse og en venns død.
Uttrykksform
Målgruppe
Merkelapp
Tidspunkt
Åpne filter