Tilbake

Vi forsker på ull

Hvorfor brukte man klær av ull for å holde varmen før i tida. Hvordan laget man klærne? Hva skjer hvis man blir våt? Holder man seg like varm og tørr som med klærne vi har i dag? 

I dag kjøper vi nye klær når vi trenger det, og kanskje også når vi ikke trenger det. I snitt så kaster vi 11 kilo klær i året per person og gjennom vask av klærne våre, slipper vi ut mye microplast i naturen.

Kanskje kan vi lære noe fra gamle dager ved å se på klærne de brukte da. Museet har med klesplagg fra museumsmagasinet som elevene kan studere. Hvis vi reparerer klærne våre og kjøpe klær som holder lenge, kanskje vi da kaster mindre klær og det blir mindre søppel?

Gjennom fem forskerstasjoner finner eleven ut mer om hvilke egenskaper ulla har. 

Lærerveiledning

Prosjektbeskrivelse "Vi forsker på ull"

I dag kjøper vi nye klær når vi trenger det, og kanskje også når vi ikke trenger det. I snitt så kaster vi 11 kilo klær i året per person. 3 kilo går til gjenvinning, resten går i restavfallet. I dag vet vi at mikroplast er et stort problem. Mye av den skilles ut gjennom vask av syntetiske tekstiler. Ullfibre er nedbrytbare i naturen, har lang levetid og kan resirkuleres i motsetning til blandingstekstiler.

Hvorfor brukte man klær av ull for å holde varmen før i tida. Hvordan laget man klærne? Hva skjer hvis man blir våt? Holder man seg like varm som med klærne vi har i dag? Vi har med et sett med rekonstruerte klær fra 150 år siden som en av elevene får ta på seg. Hvordan klarer man å få den mye ulla til å bli et så tykt og hardt ullstoff?

Gjennom fem forskerstasjoner finner eleven ut mer om hvordan man lagde tråd av ulla, hvordan man fikk ut flokene i ulla og hvordan man kan tove ren ull. Elevene prøver også ut de fysiske egenskapene til ulla til å hold på varmen i tørr og våt tilstand. Museet har også med klesplagg fra museumsmagasinet som elevene kan studere og se hva de klarer å finne ut om dem. Er de vevd? Er de strikket? Er de reparert? Hvorfor er de reparert? Hva sier det om de som eide plagget?

Kanskje kan vi lære noe fra gamle dager ved å se på klærne de brukte da. De var laget av naturmaterialer som lin, bomull og ull. Hva kan de gamle klærne som er med fra museet fortelle oss? Jo vi ser at de er reparert og lappet. Mange ganger! Det ser ut som om at de ikke kjøpte nye ting hele tiden, men reparerte det de hadde. Kan det hjelpe oss i dag? Hvis vi reparerer klærne våre og kjøpe klær som holder lenge, kanskje vi da kaster mindre klær og det blir mindre søppel?

Norges husflidslag ønsker å bevisstgjøre forbrukere om sammenhengen mellom norsk ull, kvalitet og bærekraft. Norsk ull er et bærekraftig og godt tekstilvalg! Sammen med museet Stiklestad Nasjonale Kultursenter ønsker de med denne produksjonene i dks å gjøre en forskjell. Gjennom gamle tradisjoner kan man lære noe som har betydning for oss som mennesker i dag og jorda vi lever på. Plast i havet, microplast og søppelproblemer er noe som engasjerer voksne og barn, og vi ønsker å bidra med vår kunnskap til å bevisstgjøre elever i 5. til 7. trinn om hva de selv kan gjøre. Samtidig sitter de igjen med historisk kunnskap, materialkunnskap og handverkskunnskap.

Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Trøndelag
  • Produsent: Laget av husflidskonsulenten i Trøndelag og Stiklestad Nasjonale Kultursenter
  • Idé/opplegg: Norges Husflidslag og Stiklestad nasjonale kultursenter

Om kunstner / utøver / gruppe

Publikumskommentarer